Mandag samles 120 entusiastiske oppstartere og entreprenørkåte støttespillere i Sparebankens lokaler. Under prosjekthatten UT vil ti konsepter få én til én-oppfølging i ett år for å dra ut, markedsføre og kanskje lykkes med sine innovasjonsprosjekter. I ryggen har de medspillere med erfaring, kapital og relasjoner. Nytt og etablert spiller sammen.
De ti prosjektene er ekte barn av kompetansebyen Trondheim, som sammen med regionen Trøndelag, har en vrimmel av aktører som vil innovere.
Ja, det er så mange at det er vanskelig å få oversikt over alle selskap og organisasjoner som bistår gründere og næringsliv. Og de sitter spredt uten noen felles møteplass. Det bør vi gjøre noe med.
Vår by og region holder stillingen som det viktigste utklekkingsstedet i Norge for nyskapning der teknologi er en viktig drivkraft. Vi har 500 teknologivirksomheter i vår region, 10000 sysselsettes og omsetningen er 13 milliarder kroner. For noen måneder siden fyltes Torvet med en teltby av ungdommer på Makers Fair. Det kan vi være stolte av, men det må kun spore oss til ytterligere innsats!
Om en liten måned kan vi med rette være stolte av Moser-ekteparet som mottar sine nobelpriser. Det er mulig å nå lenger enn langt med Trondheim som utgangspunkt!
Men vi utfordres. Det hørte vi på næringsklyngen NxtMedias konferanse denne uka da en beskjeden bergenser fortalte om de vedtatte planene for et MediaCity der de største medieselskapene i hansabyen – tv-selskaper, mediehus, leverandører og universitet – etablerer seg i samme kvartal.
– Også i USA er de forundret over det som skjer i Bergen, sa prosjektlederen.
Vel, vel.
Men poenget: Mediene skal fortsatt konkurrere, men de skal samarbeide om sin framtid. Midt i bygget etableres et «greenhouse» der de åpner for å dele husvære med oppstartede og andre som kan støtte deres innovasjonsbehov.
Men enda viktigere er det at drivhuset er stedet der superflinke ungdommer finner åpninger inn til jobblivet i samboerskap med næringslivet. I samme bygg, i samme kantine, i et døgndrevet bygg snubler de om hverandre, folk med ulik bakgrunn og fag, i ulik alder og forskjellig erfaring, med ulike nettverk og relasjoner.
Kan det komme noe godt ut av sånt? – Smittefare er til stede, forretningsideer kan oppstå, pleier Siva-direktør Erik Haugane å si om sånne miljøer.
Flere tenker slik. Blant dem rektor Gunnar Bovim ved NTNU, som ofte fremhever tverrfagligheten og har etablert spesialstillinger for å krysse folk og fag med hverandre på campus. For vi lever i et delingssamfunn nå. Nettverk og relasjoner er blitt mye viktigere.
Endringstempoet er skrudd opp. Kunnskapen om forutsetningene for innovasjon og nyvinninger har økt i takt med at blant annet digitalisering, store disruptive endringer, demokratisering av kunnskap med sosiale medier og ikke-materielle varer og verdier har omkalfatret store bransjer og endret vår hverdag og livsmønster.
Mens pressede og konkurransevante aktører – min egen bransje innbefattet – jobber på harde livet internt i våre silo/selskap/konsern med effektivisering og modernisering, så øker behovet for å forstå endringskreftene, hente inn nye impulser og finne nye fotfester.
Det kan skje i en spennende smeltedigel der «konferanseånden» lever 24/7. For du vet jo hvor givende et møte med nye bekjentskaper kan være, men så snur du nesa hjemover, og gamle roller og inngrodde vaner gruser den nytente flammen. Kan vi pare gutterommets friskhet med kunnskapens nysgjerrighet og industriens forstand?
Ja, sier industriutviklingsselskapet Siva som skal skape grobunn for morgendagens næringsliv. Siva har mange slike bygg på samvittigheten alle andre steder i Norge enn i byen de har sitt hovedkvarter. Siva ønsker å skape et nasjonalt, kreativt og ledende senter for innovasjon, vekst og nyskaping. I Trondheim.
Ved å samle næringsliv, akademia og innovasjonsmiljø i et attraktivt og urbant innovasjonssenter kan man oppnå ambisjonene og i tillegg lage en plattform for regional utvikling. Innovasjonssenteret skal være et bygg som er synlig i bybildet, lett tilgjengelig for besøkende, tilreisende og beboere og i tillegg være levende gjennom alle døgnets timer, heter det. Det er eldre planer som nå tas frem på nytt.
Vi har lett for å se til vårt store flaggskip NTNU når temaet reises. NTNU har hatt dette på agendaen lenge. Men her tenkes det også spenstigere. På NxtMedias konferanse returnerte prorektor Johan Hustad blikket og åpnet for at universitetet kan tenke seg å flytte deler av sin meget omfattende og gode innovasjonsvirksomhet ut av campus – og dermed nærmere andre i byen – dersom det nye innovasjonssenteret blir bra nok. Det er en åpen invitasjon til industri, kapital, gründere, kommune og andre om å engasjere seg.
Snart, før jul har de sagt, legger en tverrfaglig gruppe fra NTNU, Hist, Sintef, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og Siva frem sin utredning. Det bør bli startskuddet til en effektiv prosess, med minst mulig lokaliseringskrangel, som skuer fremover mot et stort mål.
For å si som Donald Trump: Tenke må vi i alle fall gjøre, så hvorfor ikke tenke stort?
Ja, så menn! Hvorfor ikke? Trondheim er en av de få byene i Norge som ikke har noe eget innovasjonssenter. Vi skal ikke forledes til å tro at fraværet av en møteplass på tvers er grunnen til at vi har gjort det godt så langt. Siva ber byens aktører og myndigheter om å bli enige, for de har penger på bok til å bygge et innovasjonens Soria Moria med signaleffekt og 360-graders virkeområde, ikke et smalt mediesenter eller bare fokusere på grønn energi, men med de funksjonene også.
Mange har romantiske ideer om det som skapes på gutterommene; og ja, suksesshistoriene finnes. Det må ryddes plass for disse miljøenes deltakelse i denne prosessen, de må føle seg hjemme, ikke bare inviteres inn.
Næringslivet har et stort, skrittvist moderniseringsbehov; det ligger fast uansett. Men med dagens disruptive konkurransemiljø er det stor risiko bare å stole på egne ideer og i tillegg følge bare en sti inn i det ukjente høyteknologiske landskapet. Nytt og gammelt trenger derfor å spille sammen. Eksemplene finnes i Finland og i USA.
Bergenserne vil flytte inn i sitt mediesenter i 2017. De vil nok slå oss på tid. Men i mellomtiden kan vi øve på samhandling.
I trøndelagsregionen arbeider mange aktører med innovasjon. Sper vi på med byens mangfoldige kulturliv med musikk, film og teater i spissen, har vi en usedvanlig cocktail. De mange aktørene representerer et mangfold, men slagkraften kan bli større dersom innsatsen samles. Faren for at hver enkelt blir «seg selv nok», er til stede. Samlokalisering alene er ingen garanti for slagkraft, men det er lettere å bli sterk sammen.
Vi har ingen tid å miste. Endring pågår. Kom, la oss nettverke!
