Tonje Edvardsen kjøpte nylig leilighet på Hallset i Trondheim. For å være mest mulig miljøvennlig, som myndighetene vil vi skal være, har tobarnsmoren kjøpt elbil. Men om hun ikke akkurat har kjøpt katta i sekken, har hun i alle fall kjøpt seg inn i et borettslag der hun ikke får lade bilen sin. Strømnettet har ikke kapasitet, sier styret i borettslaget. En kostbar utbygging ønsker de ikke å ta på seg. Edvardsen har fått kniven på strupen: – selg bilen eller selg leiligheten.

Fleksibilitet har ofte dårlige kår i et borettslag. Saken eksemplifiserer likevel noen dilemmaer. I mange år har det vært et stort press for å få oss til å kjøpe elbil. Politikerne har overgått hverandre i å være mest elbilvennlige. Det har gitt elbilistene fordeler som vanlige bilister bare kan drømme om: Sterk avgiftslettelse, gratis parkering, fri ferdsel i kollektivfelt, fritak for bompenger og gratis ladestasjoner. Gulrøttene har vært så saftige at de har virket. Norge er i elbiltoppen.

Men bruken av elbil er slett ikke jevnt fordelt. Det er ikke tilfeldig at Finnøy og Averøy ligger på elbiltoppen. Det skyldes neppe at miljøengasjementet er større på øyene, men de er begge pendlerkommuner med betydelig bompengebelastning. Det viser at incentivene virker, folk er ikke dumme. Det samme gjelder i Rissa, som har vært Trøndelags største elbilkommune. For fosningene er elbilen verdt sin vekt i gull. De mange fordelene merkes på lommeboka. Men fra i sommer måtte elbilene betale på ferja. En strek i regningen for de mange som hadde kjøpt elbil.

Fordelene for elbilen har vært så gunstige at det har satt sinnene i kok. Særlig tydelig ble dette da Teslaen kom på markedet. Det skurrer for mange når direktørene cruiser avgiftsfritt rundt i Teslaene sine. Det skurrer enda mer når de samme Tesla-eierne får avgiftsfritak på dyrt ekstrautstyr. Dette handler ikke bare om smålig misunnelse. De fleste ønsker elbilen alt godt. Problemene oppstår når elbilene konkurrerer om knappe goder.

I Oslo kommer nå klagene fra de kollektivreisende. Bussene kommer nesten ikke frem fordi kollektivfeltene er fulle av elbiler. Det var neppe intensjonen, men like fullt en konsekvens av at køtrøtte bilister kan kjøpe seg frem i morgenrushet med elbil. Ferjeselskapene mister inntekter fordi elbilene ikke betaler for seg. I Trondheim er handelsnæringen bekymret. Elbilene fyller parkeringsplasser og gjør det vanskelig å parkere for dem som skal handle. Parallellen kan trekkes til borettslaget på Hallset. Skal de mange betale for å oppgradere strømnettet for de få? I borettslaget er det ingen rik stat som tar regninga.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Folket vil ha sammenslåing

Elbil er en viktig del av det tverrpolitiske klimaforliket. Likevel må det være lov å innvende at elbilpolitikken har vært enøyd. Iveren har vært så stor at man kanskje har sett seg blind på andre virkemidler. Arbeidsgivere legger gladelig til rette for at ansatte med elbil får egne parkeringsplasser og gratis lading. Men hvorfor særbehandles ikke arbeidstakere som sykler eller tar buss, de virkelige klimaheltene? Det rimer ikke helt at de som kjøper elsykkel må betale avgift, mens de som velger elbil slipper. I et klimaperspektiv er det vel bedre at alle elsykler til jobb enn at alle kjører elbil? Og hva da med en vanlig sykkel? Dilemmaene er mange. Det hjelper likevel ikke Tonje Edvardsen og de mange andre som har kjøpt elbil. I god tro og heiet frem av myndighetene.

Elbilene var aldri noe problem da de lignet Postman Pat-biler og ble kjørt av miljøentusiaster med lilla skjerf. Nå er suksessen blitt den største trusselen mot elbilen.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Nå fylles tusen kjøkkenskap