Datarevolusjonen har gått så fort at de som i dag er under 30 neppe har fått med seg hvor fort den faktisk har gått. Eller at det som i dag kalles mobiltelefon er små datamaskiner med større kapasitet enn mange av gårsdagens computere.

I disse dager er det 35 år siden dette bildet sto på trykk i Adresseavisen. Det skjedde mens ordet «datamaskin» var i ferd med å bli en ukentlig foreteelse på trykk i avisen. Ordet ble brukt hele 64 ganger i 1979, mot bare 53 året før. I 1980 nærmest eksploderte bruken med hele 102 ganger, så det er dekning å si at Trondheim i november 1979 sto på terskelen til dataalderen.

På bildet ser vi produksjonssjef Asbjørn Olsson demonstrere det nye vidunderet til fra venstre styreformann Birger Norum, Olsson, fylkeskasserer Kaare Wold i Sør-Trøndelag, hans kollega Fritz Berg i Nord-Trøndelag, sykehussjef Jostein Ryste i Nord-Trøndelag, Trondheims varaordfører Olina Storsand og ordfører Johan Hogstad fra Melhus.

Disponent Agnar Rundberget hevdet at Kommunedata Midt-Norge ved siden av universitetet hadde «det beste EDB-miljøet Nordenfjells». Han advarte likevel bedrifter og kommuner flest mot å skaffe seg datamaskin: «Selv om utstyret har blitt billig, vil jeg advare kommunene mot selv å anskaffe EDB-anlegg. Utskiftingstiden er nå nede i tre år, og fagfolkene er mangelvare samtidig som de søker dit det finnes moderne maskiner og interessante oppgaver. Det gjer det svært risikabelt å etablere små anlegg», sa han.

Det nye anlegget til Kommunedata Midt-Norge kostet 13 millioner kroner. Selskapet var eid av kommuner og fylkeskommuner og sysselsatte i 1979 hele 93 personer, med en årlig omsetning på ca. 20 millioner kroner.

Det nye vidunderet av en datamaskin var en IBM 3031. Den ble beskriver slik: «Sentralt i anlegget står seks såkalte disker – hver med en evne til å huske og utveksle 640 millioner tegn. For å illustrere målestokken, kan vi nevne at hele skatteregnskapet til Trondheim kommune bare vil legge beslag på halve kapasiteten til en disk», rapporterte avisen.

Folk flest ristet sannsynligvis litt på hodet av datarevolusjonens første steg mot total omveltning for 35 år siden. Bare noen uker etter at dette bildet sto på trykk, presenterte direktør Per Benterud ved Institutt for langtidsplanlegging sine tanker om framtidssamfunnet i Norge i to artikler i Adresseavisen, på nyåret 1980.

Benterud skrev at: «Hele befolkningen bør bli datakyndig. Hvis ikke vil befolkningene i fremtidssamfunnene oppdage at de mangler de grunnkunnskapene som blir nødvendige for å klare seg i det daglige liv.» Han framstår relativt framsynt med dagens øyne, med sin spådom om at: «Brever vil elektronisk kunne sendes mottakeren og være ham i hende før blekket på senderens underskrift har fått tid til å tørke». For knapt 35 år siden låt det som science fiction. Nå trenger vi ikke engang vente på at blekket skal tørke.

TERJE EIDSVÅG