Lille Leka lengst nord i Nord-Trøndelag er Norges gråeste kommune. På Sagaøya med de røde fjellene er gjennomsnittsalderen 48 år. Så mye som 27 prosent av befolkningen er over 67 år. Ingen kommune i Norge har en eldre befolkning. Problemet er kanskje ikke at det bor mange pensjonister på Leka, men det bor definitivt for få unger der. Det er kun 53 skoleelever i kommunen. Hvor bærekraftig er en kommune der det i gjennomsnitt er fem elever i hvert årstrinn? Jeg tipper det bor like mange unger i gata mi som det bor i hele Leka og Røyrvik.
I Trøndelag har syv kommuner mindre enn tusen innbyggere. Ved folketellingene som kom i 3. kvartal klarte Osen så vidt å kare seg over den magiske grensa. Kommunene deler et lite bærekraftig skjebnefellesskap. Høy gjennomsnittsalder, få barn og stadig færre innbyggere. Sirkelen er vond å bryte. Det har eksempelvis vist seg at fraflyttingskommuner har flere uføretrygdede enn landsgjennomsnittet. Mange kommuner i utkanten sliter med at de unge flytter, mens trygdede og pensjonister blir igjen. Sanners kommunereform blir sett på som en trussel mot distrikter og småkommuner. Det som virkelig bør bekymre alle som er glad i dagens kommuner, er hvordan denne utviklinga skal snus.
Nasjonalt er det flest innlandskommuner som bakser i motvind. Det er langs kysten det skjer. Likevel er det mange øykommuner som sliter. Det er neppe tilfeldig at Leka og Fosnes topper fraflyttingsstatistikken i Trøndelag. Nå har øykommunene fått penger til å utrede deres særlige utfordringer. Dette går rett i kjernen til noe av det mest krevende i regjeringens kommunereform. Hva skal det bli av de mange små kommunene? I mange tilfeller er avstand et hinder for at sammenslåing er effektivt. En av debattene som kommer, er om det trengs en egen småkommunelov. Så langt har prinsippet om generalistkommuner rådet grunnen. Det betyr at alle kommuner har like oppgaver, uavhengig av om de har 500 eller 500 000 innbyggere. Et av spørsmålene er om det kan tenkes nytt, slik at små kommuner kan kjøpe flere tjenester.
Kommunereform har tradisjonelt handlet mest om å hjelpe de minste kommunene. Kommunene er for små til å kunne tilby kvalitativt gode tjenester over tid, har vært mantraet. Den siste tiden er det blitt vanligere å snakke om kommunereformen som en storbyreform. Det er først og fremst de store byområdene som skal ha mest å vinne på å slå seg sammen, sies det.
Bekymringen for hva som blir igjen av stedet dersom det ikke består som egen kommune, er slett ikke grunnløs. Distriktssenteret konkluderer med at kommunen betyr svært mye for utviklingsarbeidet i småkommuner. Andre større aktører er gjerne fraværende. Samtidig gjør store avstander og begrensede menneskelige ressurser det krevende å skape vekst. De mangler rett og slett hoder og hender til å gjøre noe med utfordringene sine. Da oppleves kommunesammenslåing som ekstra truende.
– Vi må drøfte om Leka har noen fremtid. Det var ordene til ordfører Per Helge Johansen etter at kommunen i fjor måtte be fylkesmannen om budsjetthjelp. Spørsmålet er nok mer betimelig enn han liker.
Og det er ikke bare regjeringas skyld.