I norsk idrett er det vel ingen som har ting like mye på stell som langrenn. Økonomien er god og løperne er best i verden. Langrenn topper listen over våre mest populære idretter i vinterhalvåret.

Ikke mindre enn 35 medier møtte opp på langrenns mediedag på Beitostølen. Det er en situasjon alle andre norske idretter, fotball inkludert, kan misunne langrennsutøverne.

Vi som har vært med på dette en stund, ser hvordan langrenn har strukturert og profesjonalisert idretten sin. Det er ikke så mange år siden man tok ting på hælen og rasket sammen litt snø på et jorde bak hotellet.

Det er nesten uvirkelig å tenke på at skiforbundet var teknisk konkurs og på vei til skifteretten for mindre enn 20 år siden. I dag surfer særlig langrenn på en økonomisk medgangsbølge som gir dem muligheten til å bruke mye penger på bredde og rekruttering.

Da fotball var i en tilsvarende lykkelig økonomisk situasjon, gikk det til hodet på lederne. Oppturen ble etterfulgt av en depresjon som ikke vil slippe taket.

Vi merker ingen tegn til gryende stormannsgalskap i langrennsledelsen. Tvert imot ser man for seg en utflating av inntektene. Nå skal situasjonen konsolideres. Det varmer folkesjelen å høre langrennssjef Åge Skinstad si at man skal sette folket i fokus.

Det er ikke til å komme forbi at langrenn har tatt noen steg bort fra det folkelige med gigantiske smørebusser som symbol på et utstyrshysteri som skaper avstand. Muligheten for å distansere seg fra den norske folkesjela, er så absolutt til stede. Heldigvis har langrennsledelsen skjønt at god rekruttering er avhengig av at man holder aktiviteten på et mest mulig folkelig nivå.

Norge har vært en nasjon av skiløpere og skal være det. Eliteidrett er vel og bra, men folkesport er ikke mindre viktig. Det er vanskelig å tenke seg noen idrett som kan bidra bedre til folkehelsa enn langrenn.

For eliten er utfordringen at Norge har få land å konkurrere med. Derfor må vi som stormakt i denne idretten være ydmyke og inkluderende i stedet for belærende.

For langrenn som norsk folkesport, kan miljøproblematikk og snømangel bli den store utfordringen. Da monner det lite med et budsjett på 80 millioner kroner.