Leder- emner: Industri-bedriften Siemens gjør et krafttak for å tiltrekke seg flere kvinner. Fra venstre: Maria Thoma, Caroline Åsmo Riise og Ida Larsen Loen er ingeniører og tar gjerne lederut- fordringer. Foto: jens petter søraa

Da jeg var student, for sånn cirka et kvart århundre siden, var det en slående forskjell oss studenter imellom, en forskjell som ikke kan forklares på annen måte enn at det er mer enn én ting som skiller jenter og gutter.   Det evige samtaletemaet utenfor lesesalen var om vi hadde tenkt å gå opp til eksamen dette semesteret. Guttene svarte omtrent slik: «Ja, selvsagt. Går det så går det, går det ikke, så får jeg prøve igjen neste semester.» Jentene på sin side svarte omtrent slik: «Nei, jeg tror ikke det. Føler meg ikke godt nok forberedt.»

Når mine kvinnelige medstudenter tok eksamen, hadde de gjerne brukt mer tid enn guttene, men ofte hadde de også bedre eksamensresultater. Årsaken kan ha vært at de tok seg bedre tid. Eller det kan rett og slett ha vært kjønnsbetinget: At jentene er minst like flinke, men er mindre sikker på egne ferdigheter og kunnskaper.

For gutter er det ikke verdens undergang hvis vi ikke lykkes den første gangen. Da er det bare å prøve igjen. For jenter skal det gjerne være perfekt, tipp topp og uten rom for å feile, når de først bestemmer seg for å satse. Hvis det er en slik kjønnsbetinget forskjell, kan den forklare noe av det arbeidslivet strever med.

Norge er et av verdens mest likestilte land, og har på flere områder pløyd mark innenfor likestilling. Likestilling er et gode i seg selv, men resultatene kan også måles som harde, økonomiske fakta. Uten høy deltagelse av kvinner i arbeidslivet, hadde Norge neppe vært «verdens rikeste land», selv med oljeinntektene.

Det er likevel noe som tar påfallende lang tid. Selv tiår etter tiår med politikk som fremmer likestilling og at mange av de øverste av samfunnets toppjobber er besatt av kvinner, er kjønnsforskjellene betydelige i store deler av arbeidslivet. For lederjobber er det et langt stykke frem til likestilling. Andelen kvinnelige ledere går opp, men det går veldig tregt. Ifølge Statistisk sentralbyrå, var i 2008 32,1 prosent av lederstillingene i arbeidslivet besatt av kvinner. I 2012 var andelen økt til 35,2.

Siemens er én av mange bedrifter som ønsker å gjøre noe med den begredelige mangelen på kvinner i ledelse og fagstillinger. Ved mange arbeidsplasser er det forhold som holder kvinner borte fra lederjobber. Det kan skyldes en machokultur som sitter i veggene, eller det kan være praktiske forhold ved organiseringen av arbeidet som tiltrekker menn og frastøter kvinner. Jeg vet ikke, men det kan hende at det også er slike ting Siemens prøver å endre.

Det er verdt å merke seg begrunnelsen fra ledelsen og fagforeninger i den norske delen av industrigiganten for at de ønsker seg flere kvinnelige ledere og ingeniører. Bedriften ønsker å rette opp kjønnsubalansen fordi det er «forretningskritisk for Siemens å tiltrekke seg de beste hodene.» Når det blir bredt akseptert i næringslivet at likestilling er lik business, kan det bli fart i sakene.

Høyere utdanning er en sikker kilde for rekruttering til lederjobber. Det er flere år siden jenter passerte gutter i høyere utdanning. Jentene har kommet så voldsomt, at det på universiteter og høyskoler er blitt skjevt den andre veien. I fjor høst var det i studentmassen 109700 menn og 159363 kvinner. Hvorfor har ikke jentenes massive inntog på universitetene gitt større utslag i leder-statistikken?

Det er et kjent fenomen i rekruttering at ledere har en tendens til å velge nye medarbeidere med samme kjønn, utdanning og erfaringsbakgrunn som dem selv. Menn velger menn. Derfor tar det tid. Det er én forklaring. Barn og familie er en annen. Er det likevel en kvote til overs som bare kan forklares med at kvinner er grunnløst mindre sikre på seg selv og sine evner? Eller kanskje problemet er det motsatte: At menn overvurderer sine egne evner og på den måten holder kvinnene på avstand når lederjobber skal besettes?

Å yppe til bråk om likestilling og kjønnsforskjeller fører til et forutsigbart krav om at vi menn må gjøre mer av slik og sånn, og mindre av ditt og datt, hvis det skal bli mer likestilling. Det må vi sikkert. Men det er like sikkert også noe kvinner må endre på.

For eksempel viljen til å hive seg frempå.