Bæreposer skal man ikke kimse av i politisk forstand. Nå skal finansminister Siv Jensen innføre en poseavgift som først og fremst handler om plast, men også papirposer. Statskassen ser for seg en inntekt på rundt 900 millioner koner på plastposer, og tror de kan hente inne godt over en milliard med papirposer under same regime.

Fremskrittspartiet som i vel 40 år har kjempet mot skatter og avgifter, skal nå stå i spissen for innføring av en ny avgift på plastposer. Partiet som felte Willoch-regjeringen i 1996 på et forslag om høyere bensinavgifter, får som plaster på såret at bensinavgiften nå skal holdes på dagens nivå. Men må altså innføre avgift på bæreposer for å beholde regjeringsmakten.

Sist en plastpose hadde politisk interesse, var da Bergfrid Fjose (KrF) var sosialminister tidlig på 1970-tallet. Polposen hun bar sine sko i ble observert, og dermed var «Fjose-posen» en realitet. Nå er det «Jensen-posen» som står for tur.

I sum betyr plastposene omtrent like mye som hele Frps bilpakke på bensin, diesel og campingvogner, og tilstøtende herligheter som snøskutere og påhengsmotorer. «Jensen-posen» betyr at sentrumspartiene økonomisk sett har nullet ut det meste av Frps bilpolitikk. I tillegg har Siv Jensen godtatt dyrere strøm og flyreiser. Samlet går Frp/Høyre-regeringen nå med på å øke avgiftene med 2,2 milliarder kroner.

Finanspolitisk talsmann i Fremskrittspartiet,Gjermund Hagesæter, sier det slik: –Jeg synes ikke det er spesielt hyggelig å gå med på dette, men realiteten er at vi er en mindretallsregjering. Dette gjorde vi ikke med lett hjerte. Reaksjonen fra tidligere Frp-formann, Carl I. Hagen, sier noe om den gamle partiånden: –Det er galskap å øke elavgiften, bilavgiftene og innføre avgift på plastposer, sier han. Partiet for kraftig nedsettelse av skatter og avgifter har havnet i en ny situasjon.

Alle kan nå lure på hva som egentlig er regjeringens prosjekt, i alliansen med sentrumspartiene KrF og Venstre, etter snart tre uker med strid - ja, som varte til klokken 05.00 fredag morgen. Svaret er forsatt først og fremst skattelettelsene, som er den mest kontroversielle saken og samlet utgjør den største summen for politisk retning. Så kommer vei og bane, skole og helse, justis og kommuner, altså gode satsninger som har druknet i budsjettstøyen.

I hovedsak er skattekuttene på plass, profilen er litt moderert, men retningen er som den var i budsjettforslaget som ble lagt frem 8. oktober. Kritikken om at de største lettelsene går til de rikeste, kan fortsatt ha relevans. Men kuttene overfor det aller svakeste, de uføre som skulle få barnetillegget kraftig redusert, er ryddet av veien.

Den blå kursen er blitt annerledes, men ikke vesentlig endret, selv om store summer er blitt flyttet. Det er netto rundt seks milliarder, i brutto er det dobbelt så mye, noe som viser at sentrum har fått påvirke budsjettet historisk mye. Selv om det kan synes smått målt mot statsbudsjettets totalramme på 1200 milliarder kroner, er det store penger innenfor det som er budsjettets rom for politisk handling.

Finansminister og Frp-leder Siv Jensen er i mål; 60 milliarder under handlingsregelens åpning for bruk av oljepenger.

«Jensen-posen» er lansert. Siv Jensen må bære noen plastposer i møte med sine velgere.