Denne travle førjulsuka blir vi minnet om at tilværelsen har en høyere himmel enn shopping og julebord.

Onsdag får May-Britt og Edvard Moser anerkjennelse for sin formidable forskningsinnsats. Som mottakere av nobelprisen isetter de både Norge og Trondheim på kartet på en måte som ingen før har gjort. Samme dag mottar 17-år gamle Malala fredsprisen for sitt arbeid for jenters rett til utdanning. Der de fleste tenåringer virker mest opptatt av hvordan de ser ut på håret, har Malala vist et mot som er nesten ufattelig.

Det er verdt å spørre om vi verdsetter disse prestasjonene høyt nok. For selv om både Malala og Moser hylles for sin innsats, så fremstår verken forskere eller fredsskapere som de største heltene i samfunnet vårt.

Nobelprisvinnere må pent finne seg i å stå i skyggen av kjendiser som Farmen-Finn, Petter Northug og Tone Damli. Det er i alle fall dem vi bruker tida vår på. Den mest leste saken på våre nettsider i høst handler om krangling på TV-programmet Farmen. Nå som Farmen er over, kan vi igjen vie oss fullt og helt til RBK og Northug. Det er ikke noe galt med at folk er glad i sine idrettsutøvere, men det er noe med dimensjonene som blir feil.

Les også kommentaren: Vi skubbes av veien - nok en gang

Den enorme oppmerksomheten vi gir idrettsstjerner og kjendiser, sier noe om hvilke egenskaper vi verdsetter. Det å gå fort på ski eller løpe etter en ball får langt mer beundring enn forskning og det å skape nye arbeidsplasser. Det å ha en veltrent kropp og se bra ut opptar mer av vår tid enn å være et godt menneske. Når hele nasjonen samler seg for å se krangling og intrigemakeri på TV-skjermen, blir ikke en fredspris like fengende.

Det sier kanskje ikke alt at Kim Kardashian, som er mest kjent for sin kropp, har nesten 25 millioner likes på Facebook. Til sammenligning har fredsprisvinner Malala 148 117, mens vår egen May Britt Moser må nøye seg med 291. Nå tror jeg heldigvis verken Malala eller Moser drives av likes på Facebook, men det sier likevel noe om hvor vi har vår oppmerksomhet.

Hvilke idoler vi velger oss, betyr mye for hva slags drømmer vi har. Det styrer igjen de valgene vi gjør i livet. Det er kanskje ikke så rart at ungdommen vil bli kjendiser, ikke lærer eller sykepleier.

Les også kommentaren: Nå fylles tusen kjøkkenskap

En skulle tro at hjernen var menneskets fremste våpen. Likevel er det kroppen vi dyrker. Trening er blitt en besettelse langt utover det å holde seg i form. Vi har hele tiden dårlig samvittighet for ikke å ha trent nok. Når hørte du sist noen ha dårlig samvittighet for ikke å ha hjulpet en nabo, engasjert seg for lokalsamfunnet eller lest en bok? I de gamle filosofers tid snakket de om kroppen som sjelens hylster. I dag kan man nesten lure på om det er omvendt. Hvor nobelt er det egentlig å løpe på en tredemølle?

Nobels testamente handler om å hedre de som har gjort stor nytte for menneskeheten. May-Britt og Edvard Moser har viet livet sitt til medisinsk forskning. Malala har nesten ofret livet for at jenter skal få utdannelse. Vi kan ikke alle bli hjerneforskere. Men det er på høy tid å fremelske andre verdier enn kropp, utseende og kjendiseri.

For hva er vel en stram rumpe mot en skarp hjerne?