Spill på hest er udramatisk i sammenligning med det som har foregått i dragkampen om Leangen Travbane. Det 123 mål store området øst for Trondheim sentrum er gjenstand for heftig tautrekking, både hos de som vil selge og hos de som ønsker å kjøpe. Det er ikke overraskende at det blir konflikter og motstridende interesser når store verdier står på spill.
Én av de tre kjøperne har trukket seg. Hos selgeren er det minst like dramatisk. Der står spørsmålene i kø, åtte dager før den viktigste beslutningen på mange tiår i landets viktigste travregion. Leangen Travbane eies av Midt-Norge Travforbund (MNTF). Forbundet organiserer 41 travlag fra Sunnmøre til Snåsa. Dette er det største travmiljøet i Norge. I fjor høst fikk styret i MNTF fullmakt fra medlemmene til å selge Leangen. Salgskontrakten er hemmelig, men ifølge styret i MNTF blir salgssummen minimum 510 millioner kroner.
Travsporten sliter i motvind, med sviktende omsetning og publikumsoppslutning. Travet har ikke penger til å ruste opp Leangen, men sitter på enorme verdier i eiendomsgrunnen. Dette er et av de siste, større områdene i Trondheim som kan bebygges med boliger eller næringsvirksomhet. Ved å veksle attraktiv eiendomsgrunn om til penger, skal inntektene fra salget brukes til to ting: Å bygge ny hovedtravbane til erstatning for Leangen og å ruste opp en rekke lokale travbaner.
Det er ikke første gang det blir konflikt når en forening vil frigjøre verdier ved å selge eiendom. Det var mye frem og tilbake da RBK solgte tomten på Lerkendal, der det i høst åpnet et stort konferansehotell. Det er flere likhetstrekk mellom Lerkendal og Leangen: Selgerne er idrettsklubber med stort behov for penger og verdier som er innelåst i eiendomsgrunn. Den største forskjellen er at RBK ikke solgte storstua Lerkendal stadion, men en stor del av området rundt.
Travfolket skal begi seg på vandring. Slik Moses tok med jødene ut fra Egypt, ønsker Edmund Morewood, styreleder i MNTF, å lede travfolket bort fra Leangen. Et flertall i styret anbefaler at det bygges en ny travpark i Klæbu, ved foten av Vassfjellet. Eller på ei myr, i skyggen av Vassfjellet, som kritikerne fremstiller det.
Medlemsdemokrati blir satt på prøve av en så omfattende beslutning som å selge og flytte. Hvordan det formelt foregår er én side av saken, at medlemmer gis anledning til å påvirke beslutningen. En annen ting er med hvilken rett de som er medlemmer og tillitsvalgte akkurat nå, har til å endre en strategi som har virket i mange, mange tiår? Det har vært travbane på Leangen siden 1931. Dagens verdi av banen, minst en halv milliard kroner, er resultat av byens vekst og at plass er et knapphetsgode.
At verdiene skal brukes til travets beste bidrar til å legitimere et salg. Men har medlemmene som velger delegater til generalforsamlingen mulighet til å gjøre seg kjent med premissene for salget så lenge innholdet i salgskontrakten er hemmelig? Ofte er det gode grunner til å nekte innsyn i forretningsavtaler. Når den ene parten er en medlemsorganisasjon, stanger forretningsforhold mot medlemmenes mulighet til å kunne gjøre seg opp en mening. Salgsavtalen er ikke tema for den ekstraordinære generalforsamlingen i MNTF som skal holdes tre dager før julaften. Avtalen er likevel viktig for beslutningen om ny travbane fordi det er salget av Leangen som skal betale en ny travbane og opprusting av et knippe gamle.
21. desember skal delegatene ta stilling til et regnestykke med mange x-er og y-er: Hvor mye gir salget og når kommer pengene? Må selgeren betale skatt av gevinsten, og i tilfelle hvor mye? Er travsportmedlemmene komfortable med at de sitter med risiko ved utfallet av byggereguleringen? Hva må travfolket ut med for å bygge ny travbane? Hvor mye vil det koste å drifte den nye banen? Blir det penger til overs til fordeling på lokale travbaner? Og hva med publikum? Er flytting fra Leangen en nødvendig avslutning av en seigpining der publikum ikke lenger er så viktig?
Når det skal bygges tillit, er hemmelighold en stor ulempe. Hvorfor er salgsavtalen hemmelig? Er det noe partene ønsker å skjule, og er det selgeren eller kjøperne som skal beskyttes av tausheten? Det kan hende at det ikke er grunn til å mistenke noen av dem for tuskspill, men all den tid avtalen ikke er offentlig, vil mistanken leve, og travsportmedlemmene tar en ekstra risiko.
Hest er big business. Men i løpet om Leangen er det ikke sikkert at det er travfolket som setter penger på den beste hesten.