Vi ble alle satirikere da det ble kjent at regjeringen ville sende mulla Krekar ut på landet, ikke ut av landet som Frp i mange år har lovet velgerne. Kombinasjonen av mulla-skjegg, Frp-fella og Bygde-Norge ble for fristende. Myndighetene kunne knapt valgt et bedre sted når de nå sender Krekar til Kyrksæterøra. Vitsene skriver seg nesten selv, enten de kommer fra politikere, media eller folk flest. Sosiale medier koker. Men er det egentlig noe å le av?

Vi har knapt tørket tårene etter det grusomme terrorangrepet på satireavisen Charlie Hebdo i Paris. Alvoret i terrorsituasjonen har vi aldri før følt nærmere. Trusselen fra radikal islam har fått Europa til å skjelve. Selv om det nesten kan virke sånn, er mulla Krekar verken en rar julenisse eller en tegneseriefigur.

Siden 8. desember 2006 har Krekar stått på FNs terrorliste. I desember 2012 ble han dømt til fengsel i to år og ti måneder for trusler mot Erna Solberg og tre kurdere. Allerede i 2003 ble Krekar vedtatt utvist fra Norge av hensyn til rikets sikkerhet. Vedtaket er ikke gjennomført fordi Irak ikke kan garantere at han ikke dømmes til døden. Ikke vil vi ha ham, og ikke kan vi sende ham ut. Men nå skal han altså bli trønder.

Det som har druknet i Krekar-vitsene, er spørsmålet om hva som gjør det tryggere at han skal bo et sted på bygda enn i byen. – Det er viktig å ha kontroll på personer som ikke skal være her, sa justisminister Anders Anundsen (Frp) til NRK etter at vedtaket ble kjent. Det er kanskje triveligere i Trøndelag enn i Oslo, men det er vanskelig å se hvordan det er tryggere. Er det kanskje nabokjerringene på bygda myndighetene fester sin lit til?

Det ble et brutalt møte med virkeligheten for Fremskrittspartiet, som i mange år har scoret billige og tidvis ufyselige politiske poeng på Krekar-saken. Menneskerettighetskonvensjonen omfatter også mulla Krekar, om vi liker det eller ei. Det er åpenbart at Frp har et stort behov for å vise handlekraft. Frp har hånet så mange justisministre for sviktende handlekraft, at de må ha lite selvinnsikt for å sove godt om natta. Kanskje er det skjebnens ironi at Per Sandberg har fått mullaen tvangsflyttet til sin egen valgkrets. Det var neppe hva Sandberg lovet i valgkampen.

Dette kan være første gang at intern forvisning er blitt brukt utenfor straffeloven i Norge. Ifølge en pressemelding fra Oslo politidistrikt må mulla Krekar melde seg til lokalt politi tre ganger i uken. I tillegg må han til enhver tid holde seg innenfor kommunegrensen i Hemne. Hvordan dette harmonerer med menneskerettighetene er uvisst. Justisministeren sier det kan komme flere lignende vedtak som i Krekar-saken.

I gamle Sovjetunionen ble de internt fordrevne sendt til Sibir. Det må føles ganske spesielt for innbyggerne i Hemne at personer som det ikke er trygt å ha i Oslo, skal ha en slags husarrest i deres kommune. Krekar skal attpåtil bo på Jarlen asylmottak, et sted som skal beskytte familier som flykter fra krig og forfølgelse. Det er ingen grunn til å spre unødig frykt, men det er ikke noe å flire bort heller.

Regjeringen har kanskje fått Krekar ut av øyesyn, men problemet er på ingen måte ute av verden.