Terroraksjonen i Paris var dypt tragisk, den ble utført av radikaliserte islamister, det var en avskyelig terrorhandling det ikke finnes forsvar for, skriver artikkelforfatteren. Foto: Christophe Ena, Ap

En av dem som engasjerte seg var Hege Storhaug, som driver nettstedet Human Rights Service (HRS). Etter at hijabdebatten stilnet har jeg fra tid til annen vært innom HRS' nettside, rights.no, ikke minst etter terroraksjonen i Paris som kostet flere mennesker livet. Og man kan slå fast at refleksjonsnivået ikke har blitt særlig større, verken hos Storhaug eller hos hennes fanskare, om vi kan kalle den det, altså de som blindt og ukritisk støtter henne i kommentarfeltene under hennes artikler.

Terroraksjonen i Paris var dypt tragisk, den ble utført av radikaliserte islamister, det var en avskyelig terrorhandling det ikke finnes forsvar for. Men det kan finnes forklaringer. Og det er her Storhaug og hennes meningsfeller ser verden i sort/hvitt. Det er oss mot dem. Og det er islam alene som ligger til grunn for slike handlinger, fordi islam er en krigersk religion som vil legge verden for sine føtter. Man kan si mye om dette, men jeg tror jeg nøyer meg med å konstatere at jeg synes de er en aldri så liten smule unyanserte i sitt verdensbilde.

Jeg er selvsagt helt enig i at slike terrorhandlinger er utålelige, de må slås ned på, gjerningsmennene må tas og straffes. Men vi vet jo alle at terrorhandlingen i Paris ikke er den siste. Det vil komme nye, kanskje også i Norge. Og da er det jo et interessant spørsmål hva vi kan gjøre for å unngå slike. Storhaug er opptatt av at våre demokratiske verdier står på spill, og man kan få inntrykk av at muslimene vil overta Norge i løpet av få år. Det tror jeg neppe, og jeg har kanskje større tiltro til vårt demokrati og vårt styresett enn det hun har. Og hvilke løsninger forfekter hun? Vel. Hun er mest opptatt av årsaker, og her er det enkelt sagt muslimene som må skjerpe seg, det er islam som religion som er årsaken. De fleste skjæres over en kam. Det er bare å gå inn på rights.no og lese seg opp, gjerne også kommentarfeltene, hvor vi finner flere som operer under pseudonym, og hvor det hersker en rørende samhørighet og konsensus om den muslimske fare. At det kan hende finnes flere årsakssammenhenger tar de i liten grad innover seg.

Det er liten tvil om at det i radikaliserte muslimske miljøer eksisterer et hat mot vesten. Men hvorfor dette hatet, og hvor henter de sin næring fra? Kan det tenkes at det ikke kun er islam som religion som er årsaken? Kan det tenkes at konflikten mellom Israel og Palestina spiller inn? Hva med Gulfkrigen på 90-tallet, og USAs og vestens inngripen i Afghanistan og Irak? Og hva med koloniseringen, eksempelvis av land som Afghanistan og Nigeria? Vesten har trukket opp grenser i både Afrika og Asia som ikke har tatt hensyn til stammer eller religiøse grupperinger. Kan retorikken til Storhaug og hennes likesinnede bidra til radikalisering og gjødsling av høyreekstremistiske miljøer?

Av og til kan det være nyttig å se seg selv i speilet, og det er ikke alltid like vakkert det man ser. Islam og muslimer går ikke opp i røyk og forsvinner sånn helt av seg selv. Religionen og utøverne er her for å bli, også i vårt land. Og muslimer kommer i ganske mange forskjellige utgaver, akkurat som kristne eller, for den saks skyld, ikke-troende. Hege Storhaugs retoriske teknikk bidrar til en ting; å helle bensin på bålet, å fyre opp under allerede eksisterende motsetninger, å skape frykt og hat. Det er stygt og det er grumsete. Dialog og tilnærming er fremmedord. Og rent personlig nærer jeg en større angst for de holdninger Storhaug representerer – og hvilken trussel de utgjør mot vårt samfunn og våre verdier – enn jeg gjør for de muslimene som bor her og er en del av vårt samfunn.