Røros: Jeg velger å stoppe opp ved Hans Christer Holund. Det gjør nok landslagsledelsen også. Når dette summeres med rennene i Rybinsk, fremstår 25-åringen fra Oslo som en reell utfordrer til en landslagsplass.

Holunds biografi er interessant. Allerede i 2008 ble han juniorverdensmester. På den tid var han allment utpekt som en fremtidig toppløper. Men i overgangen til senior, gikk det med han som så mange andre, han trente seg i hjel.

De siste tre årene har Holund bygget seg sakte opp igjen. Jeg tviler på at han får VM-plass, men sjansen er stor for at han får noe han ønsker seg enda mer; en plass på elitelaget. Og den som hjalp Holund på rett kjøl var Eirik Myhr Nossum, Petter Northugs trener de siste årene.

Vi kan ikke annet enn bli imponert over at utøvere som har vært så langt fremme, og møtt så mye motgang, klarer å bevare drømmen og ikke minst gleden med å legge så mange treningstimer på et så usikkert prosjekt.

Chris Jespersen er en annen i samme kategori. Han var også mester som junior og slet i ti år før han kom på pallen i verdenscupen. Niklas Dyrhaug har slitt seg gjennom lange nedturer. I en alder av 27 får han endelig delta i et internasjonalt mesterskap. Ikke minst vitner disse historiene om utøvere som finner stor glede i treningen. Det er gleden og drømmen mer enn resultater og inntekt som holder dem gående.

De tre nevnte blir belønnet for sin stahet og optimisme, men mange flere forsvinner ut i glemselen uten noen gang å få smake seierens sødme i renn av betydning.

Til og med Petter Northug, og i enda større grad Marit Bjørgen, har gått gjennom tunge perioder. Bjørgen var nær ved å gi opp. Heldigvis snudde det før motgangen knekket henne. Vi er mange som er lykkelige over det i dag.

Torsdag fikk hun real bank av Therese Johaug, men det blir bare et myggstikk i forhold til et hun har kjempet seg gjennom. Bjørgen liker aldri å tape. Tidligere kunne hun blitt usikker og søkende. Nå kjenner hun trygghet i at hun alltid har kommet tilbake.

Når Bjørgen forteller at hun har trent godt de siste ukene, og at dette var den første dårlige dagen på lenge, så hører jeg en utøver som klarer å sette bitene sammen til et riktig bilde. Dette var en av hardøktene på veien mot nye triumfer. De beste hardøktene er de med startnummer på.

Landslagsledelsen fikk ikke mange tydelige svar. Anders Gløersen var den eneste som bekreftet sin VM-plass i herreklassen. I kvinneklassen la veteranene Jacobsen og Steira inn gode søknader.

Når signalene fra løperne er uklare, så blir det invitasjon for ledelsen til å bruke skjønn.

De mest interessante prestasjonene på Røros i går var signert Byåsens Mathias Rundgren og Silje Theodorsen fra Tromsø. Rundgren (23) er en som skynder seg sakte mot toppen, og Teodorsen (20) var tre år yngre enn noen av de andre på topp ti.

Herresprinten i dag er NMs soleklare høydepunkt. Fem løpere stiller i utgangspunktet ganske likt i kampen om to VM-plasser. Det toppes av at Petter Northug er en av de involverte. Og at broren Tomas er en annen.

Over alt svever en uværssky skapt av uklar kommunikasjon rundt Northugs tvungne retur fra høydeoppholdet. Her brygger det opp til drama.