Bryggene på Bakklandssiden og i Kjøpmannsgata er Trondheims stolthet. Nidarosdomen, Gamle Bybro og bryggene langs Nidelven. Det er Trondheim.

Selv om fasadene er aldri så maleriske der de bader seg i Nidelven stille og vakker du er, er bryggenes tekniske tilstand et sørgelig kapittel. Det er 26 brygger i kjøpmannsgata mellom Bakke Bru og Gamle Bybro. Noen av bryggene i øvre del av Kjøpmannsgata er i svært dårlig stand. Fem eller seks av dem står tomme og bærer preg av det, ifølge byantikvar Gunnar Houen.

På et åpent møte om bryggene onsdag kveld kom det frem at enkelte brygger er i akutt fare. Der trues av tre ting, ifølge Houen: Brann, lekkasjer gjennom dårlige tak og utglidning. Byantikvaren er særlig bekymret for det siste. – Det haster med utbedring av fundamenteringen noen steder. Enkelte steder er situasjonen akutt. Det mangler peler også i brygger som er i bruk, sa byantikvaren.

Bekymringen er ikke av ny dato. Knapt noe har vært gjenstand for flere bekymringsmeldinger enn bryggene i Kjøpmannsgata. Alle bryggene eies av private, og de eiendommene som de siste tiårene er satt i stand, er ikke problemet.

Utfordringen er de fem-seks bryggene som står tomme. Hva skal skje med dem? Skal de stå til de brenner, råtner, eller glir i elva? Eller skal de bli kontorer og boliger, eller brukes til andre rentable formål? Oppmerksomheten om bryggene går i rykk og napp. Nå er det igjen tid for rykk. Det pågår flere arbeider som handler om bryggene. Det gjenstår å se om det gir konkrete resultater denne gangen.

I et bredt anlagt samarbeid skal det vurderes hvordan området langs nedre del av Kjøpmannsgata og Kongens gates allmenning kan bli mer attraktivt som byområde. I sommer kan noen av de aller dårligste bryggene få opprustet fundamenteringen. Det jobbes for å gjøre restaureringsarbeider til en turistattraksjon i seg selv, og administrasjonen i Trondheim kommune vurderer konsekvensene av å tillate boliger i bryggene. Det jobbes videre med tanker om å få til et forskningssenter for bygningsvern. Det som kan være et de aller mest lovende sporene er et forslag som ble reist i fjor høst om at Trondheim kommune kan bli enten eier eller langsiktig leietager av noen av bryggene.

Kommunen har planer om å bygge et kontorbygg for 880 kommuneansatte på Leüthenhaven. Hva om kommunen i stedet tar i bruk noen av bryggene som kontorbygg? Enten kan kommunen kjøpe og rehabilitere selv, eller gi eierne langsiktige leieavtaler slik at de får et økonomisk fundament for å sette bryggene i stand. Det blir et Kinderegg: Bryggene blir sikret et videre liv som Trondheims stolthet, eierne får fornuftig bruk, og Trondheim kommune får sårt tiltrengte kontorplasser.

Bystyret har sagt ja til boliger i bryggene, men har krevd en nærmere vurdering før det eventuelt kan skje. Et av argumentene imot boliger er at det er de bryggene som i dag har virksomhet, som er best egnet til boligombygging, og da er man like langt med de dårligste bryggene som står tomme. Resultatet bør bli ja takk begge deler. Noen av bryggene egner seg best til kontorformål, mens det kan bli boliger i de øverste etasjene i noen av de andre.

Er bryggeeierne kyniske spekulanter som lar bygningene stå til forfalls slik at vær, vind, flo og fjære til slutt avgjør bryggens skjebne? Berit Andersen er medeier i et selskap som i 2013 kjøpte Kjøpmannsgata 11. Det er en av de eldste bryggene, bygd i 1780. Da var Norge fortsatt i union med Danmark, og kongen het Christian 7.

Andersen avviser kategorisk påstanden om kynisme. – Brygga står tom, pelene blir dårligere og dårligere og taket lekker. Ja, vi sitter på gjerdet. Vi kommer ikke til å sette en spiker i brygga før vi vet hvordan regnestykket blir. Vi er veldig opptatt av vern, men må ta hensyn til at det koster tre-fire ganger mer å rehabilitere en brygge enn en moderne bygning, sa Berit Andersen i møtet på Byscenen.

Turister ser bryggene via et fotoapparat. Vi som bor i byen kan betrakte problembryggene på to måter: Enten som arena for en stillingskrig mellom eiere og det offentlige, eller som en sørgelig gjenkjennbar situasjon der tomme hus blir stående til forfall.

Bruk er det beste vern, og bryggene på bysiden nærmest Gamle Bybro viser hva som skjer når hus står uten folk, liv og aktivitet.