Hvem hadde trodd det skulle bli god butikk å selge vegetarmat i Trøndelag? I alle fall ikke vegetarianeren.
Men god butikk er det altså blitt. Det nye spisestedet Hagen på Bakklandet har solgt vegetarmat for én million kroner siden de startet opp i oktober. Til våren åpner gründerne Per Viderup og Richard Nysted en ny restaurant i Midtbyen. I mange år har de drevet kafeen Persilleriet, en grønn oase i et hav av burgere, biffer og kyllingvinger. Nå får trønderne tre vegetarrestauranter å velge i. Er det likevel håp for veggiser i kjøttspisernes Mekka?
Med tyve års erfaring som vegetarianer i Trøndelag trodde jeg faktisk ikke det. Man skulle kanskje tro omgivelsene var takknemlig for at noen valgte et kosthold som er sunt, klimavennlig og som bruker lite av jordas ressurser. Men nei. Det å være vegetarianer i Namdalen på nittitallet var som å være en folkefiende og bygdeoriginal på samme tid.
Les også saken: Grønn lunsj ble millionbutikk på Bakklandet
Det er få ting som provoserer, overrasker og raljeres mer over enn oss grønnsakspisere. Selv om Helsedirektoratet mener vi spiser altfor mye kjøtt, så må vi nesten be om unnskyldning fordi vi er så vanskelige og ber om noe vegetarisk. Jeg har ikke tall på hvor mange rare spørsmål og underlige kommentarer jeg har fått gjennom årene. For ikke å snakke om dårlig mat, ingen mat eller mat servert lenge etter at de andre har spist.
Og nå er det altså lang kø utenfor vegetarrestauranten i lunsjtida. På sommerens musikkfestivaler selges det vegetarmat som varmt hvetebrød. Driverne av Hagen arrangerer fullsatte kurs i vegetarmat. Avisene skriver til og med at vegetarmat er trendy. Det er nesten ikke til å tro.
Det er litt sjeldnere å høre spørsmål som «spiser du bare gress» og «hva spiser du på julaften». For ikke å snakke om glansnummeret «du kan ikke spise opp maten til dyra». Men bevares, jeg hører det ofte nok til å ønske meg bort til fremmede land en gang iblant.
Les også saken: Verdens beste kokker ser til vegetarmat
Til India for eksempel, der man merker restauranter som faktisk har kjøtt på menyen. Til miljøvernernes Tyskland, eller bare til nabolandet Sverige, hvor det faktisk går an å servere vegetarmat i kantina uten høylytte protester fra burgerelskende menn. Grønnsakvegring er definitivt en mannegreie.
Det er vel en vei å gå før Trondheim blir et paradis for vegetarianere, men et kvantesprang er det like fullt. På et område lever likevel vegetarrestaurantene opp til de smått asketiske mytene. På drikkemenyen finnes ikke stort annet enn grønnsakjuice og økologisk druesaft.
Det er fullt mulig å være vegetarianer og ønske seg noe annet rødt i glasset enn rødbetjuice.
Les også kommentaren: Lærdommen fra Brattøra