Det er ikke bare bare å installere en Apple-TV, skal vi tro artikkelforfatteren. Foto: Uncredited, Ap

Hvis tingene ikke fungerer som de skal, la de selv se hvordan det går. Jeg kan legge tingen til side, ta den fram litt senere, for å gjøre et nytt forsøk. Jeg kan sette meg rolig ned og vente på at stormen skal gå over. Du må finne dine egne teknikker. Men gjør det før det er for sent.

Jeg blir alltid like sjokkert når nye elektroniske duppeditter fungerer som de skal. Sånn helt uten videre. Jeg blir skeptisk. Mistenksom. Hva er dette? Er det noe Nord-Korea har fått inn på markedet for å spionere på oss i vesten? Men heldigvis er det alltid noen som er mye flinkere enn meg. Da spør jeg heller andre om hjelp. Helst ikke profesjonelle. Det koster fort en masse penger. Men altså.

Her forleden kjøpte jeg en Apple-TV, en lekker liten innretning som man plugger i tv-en, og vips så har man mange fine apper i hvert fall jeg bruker, som Youtube, NRK og TV2. Vips, du liksom. Plug and play, du liksom. Komme her og komme her, du liksom. Jeg fikk til å sette i støpselet. Jeg fikk til å koble til HDMI-kabelen. Jeg fikk til å koble Apple-TV-en til mitt trådløse nettverk. Men hei, du. Bom stopp.

Jeg ble ikke veldig overrasket. Det var egentlig helt som forventet. Det motsatte hadde vært for godt til å være sant. Jeg fikk ikke til å koble til Itunes Store, som er en forutsetning for å få opp appene, fordi nettverkstiden ikke var satt. Nettverkstid, du liksom. Litt googling viste at tid og dato i ruteren sannsynligvis måtte endres, hvilket førte til at jeg sporenstreks gikk og la meg. Meg og rutere. Ha! Det er ingen god kombinasjon. Dagen etter ringte jeg brukerstøtte, hvilket vil si min kjære bror, han er i mine øyne et teknisk geni helt på høyde med Steve Jobs og Bill Gates, og har reddet hele vår familie fra en rekke konfrontasjoner og sammenbrudd. Hvis det er et menneske som kan ta seg inn i en ruter er det ham. Hvis det er et menneske som kan hjelpe meg så er det ham. Men etter en samtale med NTE så var det ikke helt greit, da ruteren fortsatt sto registrert på tidligere eier, spør ikke meg hva som var problemet med dette, jeg har ikke peiling, men at det var et problem, det var helt sikkert.

Men bruttern er en seig kar som ikke gir seg sånn helt uten sverdslag, han ringte videre til Apples kundesupport. Der var det «Hei Anders, hva kan jeg hjelpe deg med Anders.» Litt som Janne Carlzons SAS-smilekurs på 80-tallet. Det var koselig å høre på. De begynte med noen innledende runder, nærmest som i bokseringen, hvor man føler hverandre på tennene, sparrer litt uten at man egentlig kommer videre, og de var vel for så vidt innom det samme jeg hadde vært innom, så jeg hadde muligens stått på beina et par runder, kanskje. Men han første bruttern snakket med måtte kapitulere, bruttern stod på beina, selvsagt, og nytt Applemenneske måtte i ringen.

Og dæven du. Port 123. Smak på ordet. Port 123. Man skulle tro at man befant seg i New Yorks havneområde, ikke sant? Eller i et større garasjeanlegg. Men vi befant oss altså i….vel, jeg husker ikke helt, men det har noe med rutere og internett og cyberspace og datamaskiner og nasjonens sikkerhet å gjøre, og så kan du som har peiling på IT bare le av meg, men dere andre, vit at dette er ingenting å le av, og det er et særnorsk problem. Denne Port 123 kan drive et menneske til vanvidd. Og så har den noe med tiden å gjøre. Men damen hos Apple visste råd. Koble deg til Itunes Store via mobiltelefonen, du vil da få opp alle appene, koble deg deretter til ditt trådløse nettverk og alt skal fungere. Og dæven du. Tror du ikke hun hadde rett. Visste jeg det ikke før så vet jeg det nå. Svaret er bruttern. Og NTE. Og Apples kundesupport. Og Port 123.

orjangreiff@hotmail.com