Fra et internasjonalt ståsted er hopp viktigst og lagkonkurransen selve kronen på verket i nordiske grener. Derfor blir det ikke bedre å være norsk enn når alle hoppguttene får klaff samtidig.
I den norske virkeligheten betyr det mer å vinne herrestafetten i langrenn. Det har mye med tradisjoner på gjøre, men også med profiler, oppmerksomhet og ikke minst rivaliseringen med Sverige. Ingen ting, ikke en gang fotballandskamper, samler Norge mer enn når langrennsguttene går stafett.
Langrenn står sterkt i Norden, men svakt i Mellom-Europa. Hopp står sterkt i store folkerike nasjoner. Vi må slå Tyskland, Polen, Tsjekkia, Japan og hoppstormakten Østerrike for å ta dette gullet.
Norge gjorde rennet til en utklassing.
Vi ser forskjellene best når hoppuka og Tour de Ski går parallelt. Rennene i hoppuka har gjerne fem ganger så mange tilskuere og minst ti ganger så stor oppmerksomhet i media.
Stafettene i langrenn taper vi nesten aldri, men i hopp har det vært langt mellom feiringen. Faktisk var dette bare Norges tredje VM-seier for lag.
Derfor fortjener de fire verdensmesterne en ekstra hyllest i et mesterskap der Norge gjør det bedre enn noensinne. Fro første gang vinner Norge et tosifret antall gull. Etter VM i Holmenkollen trodde vi toppen var nådd, men hopperne hjalp oss til nye høyder.
Som kaptein på et av tidenes beste hopplag, skal Anders Bardal være en meget stolt mann i kveld.
Den aller viktigste katalysatoren for å ta ut potensialet i en bred rekruttering, er likevel Alexander Stöckl. Han har løfte norsk hoppsport fra å være god til på bli best.
Selv om han fikk noen gode resultater i starten, deriblant Bardals VM-gull, tok det litt tid før laget leverte. Men den siste måneden har vært et rent eventyr for norsk skihopping. Det svarer seg å være fast i troen på filosofien. Med bare små justeringer, er det meste falt på plass.
Norge seirer på alle fronter. Det ble gull i junior-VM, verdensrekord i skiflyging, et medaljerush i VM og stadig bedre resultater i verdendecupen.
Nå går det så godt at hoppsjef Claes Brede Bråten er på nippet til å bli pessimist. For hvordan skal han få pila til å fortsette å peke oppover etter dette?
Det samme gjelder Norges nye hoppkomet. Rune Velta kom inn i VM med tre pallplasseringer i verdenscupen og går ut med fire VM-medaljer, derav to gull. Hvem hadde spådd noe i nærheten det. Hvordan skal han beholde denne flytsonen?
Norsk hoppsport har hatt flere lignende sensasjonsmenn opp gjennom årene. Tendensen var at de visnet like fort som de blomstret. Finnes det noen idrett hvor suksess er mer forgjengelig enn i skihopping?
Nøkkelen til å holde posisjonen består i å få flere til å bli i flytsonen over lengre tid.
Når talenter som Philip Sjøen og Johan André Forfang presser på bakfra må de mer rutinerte prestere meget godt for å være på laget neste gang.