Petter Northug drømmer om at hans liv skal bli film. Er det manuset han driver og flikker på?

Når sant skal sies så ble det en tullefemmil, eller som Niklas Dyrhaug så treffende sa det: «Disse forholdene er ikke VM verdig.»

I all sin elendighet var forholdene like for alle, og de måtte mestres med både med klokskap, tilpasset teknikk og rå krefter. Han som vant var både smartest og sterkest.

Stemningen på skistadion løftet seg da Johan Olsson sprengte feltet allerede etter ti kilometer. Petter Northug lå utsatt til bak i feltet, og så ut til å være i hardt i vær.

Små og store drama utspilte seg underveis. Niklas Dyrhaug forsvant fra teten på toppen av Mördarbacken til halen av feltet i bunnen. Den saltoen han og Maurice Manificat utførte, skulle vi likt å se. Den kostet en stav, 35 sekunders tidstap og mye krefter.

Men Northug lå irriterende rolig på halen…

Northug skiftet ikke ski samtidig med de fleste favorittene. Han ventet 10 km og lå da plutselig 25 sekunder bak. Nå ble det skumle luker frem til teten...

I de verste områdene av løypa var snøen som skumbad. Løperne gikk fiskebein med høye kneløft. Ikke favorittforhold for Petter Northug, og det var bare seigingen og vennen Anders Sødergren som prøvde et rykk.

Men Northug lå og daffet på halen av feltet...

Jeg var uviss på utfallet, men det var ikke teknikktrener Steinar Mundal. Han var postert ut for å ta imot beskjeder fra løperne. Hver gang Northug passerte Mundal meldte Petter «brrra», og etterlignet trenerens vestlandsdialekt.

På toppen av Mördarbacken var han flere ganger 25 sekunder bak. I bunnen hadde han glidd inn 15 sekunder. Kreftene han sparte oppover kunne bli gode å ha.

Johan Olsson rykket en gang til. De andre favorittene hang seg på. Men Petter Northug hang irriterende langt bak og så sliten ut.

Alle visste at noen ville sette fart på sisterunden - i den tyngste av Mördarbackene. Men hvem? Det ble ringreven Lucas Bauer som hadde ventet til 10 km gjensto med å bytte til godparet. Han hadde de beste skiene og den seigeste kroppen. Tsjekkerens rykk gjorde mest vondt i musklene til alle andre.

Northug skrudde på turboen for å være i posisjon over toppen. Der la han seg inn bak Sødergren for å få oppvarmet spor. Nå var de i sprintløypa og den kan Northug best av alle. Han kopierte sprinten og løp som han hadde styggen sjøl i hælene opp siste bakken.

Fortsatt var det langt frem til rømlingen Bauer, alt for langt? Når Mosviks store sønn kjenner lukten av gull og adrenalinet spruter, er alt mulig. Han brøytet seg vei forbi Johan Olsson og fant en luke mellom Bauer og Maxim Vylegsjanin.

Resten er historie, stor langrennshistorie. Presentert av skisportens største underholder og utvikler.

Hvorfor gjør han det så spennende? Hvorfor startet han opphentingen så langt bakfra? Forklaringen er vel at ganske enkelt at han hadde lest konkurrentene og visste at han vil rekke frem.

For Petter Northug er det ikke nok å vinne, spesielt ikke når det er VM hos erkerivalen. Han måtte sette signaturen sin også på denne triumfen over naborivalen.

Sittende mellom Lukas Bauer og Johan Olsson fortalte han på pressekonferansen at «jeg hadde mye krefter igjen.»