– Mor spiller en større og viktigere rolle enn far når det gjelder å finne barnets navn, sier navneforsker Gulbrand Alhaug.
Han er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø og forfatter av navneleksikonet «10.001 navn». Sammen med en finsk kollega har han forsket på hvem i familien som avgjør hva barnet skal hete.
LES OGSÅ: Mohammed det vanligste navnet i Oslo
LES OGSÅ: Kvinner vil gjerne ha mannens etternavn
Spurte ikke direkte
Etter å ha undersøkt navngivningen på 2588 barn av finsk-norske foreldre bosatt i Norge i perioden 1998 til 2007, var de ikke i tvil om mødrenes betydning for valg av navn.
– Hadde vi stilt direkte spørsmål til parene om dette, ville nok far ha hevdet at han har en mer aktiv rolle i navnevalget. Vi brukte derfor en annen metode, forklarer Alhaug.
I Finland får 99 prosent av barna doble fornavn, mens tallet i Norge er 25 prosent. Dette ble derfor et utgangspunkt for forskningen.
Far måtte «gi tapt»
– Vi fant ut at når moren var finsk blant parene fikk 71 prosent av barna to fornavn, mens tallet var 55 prosent når moren var norsk. I familiene med finsk mor lå altså dobbeltnavn-prosenten høyest. Den norske faren har dermed måttet «gi tapt» og finne seg i at barna fikk dobbeltnavn, sier professoren.
Noe annet som også viste at mor har en viktigere rolle enn faren når det gjelder navnevalg, fant forskerne da de undersøkte mellomnavn – det vil si et slektsnavn mellom fornavnet og etternavnet. I fjor fikk nær annethvert barn slikt mellomnavn i Norge. Til sammenligning brukes ikke mellomnavn i Finland.
– Der moren var norsk fikk 38 prosent av barna mellomnavn, mens for parene hvor mor var finsk, lå tallet på 27 prosent. Dette er også en indikasjon på at mor har viktigere rolle enn far når det gjelder valg av navn, og det mener jeg er overførbart til andre familier i Norge også, sier Alhaug.
Klarte ikke velge
Forrige helg fikk foreldrene Tiffany Van Cauter (34) og Corentin Le Guellec (40) barn nummer to på St. Olavs Hospital. Det sto mellom to guttenavn. Da paret ikke klarte å bestemme seg, måtte lillesøster Liv Clementine (2) trå til.
– Vi hadde diskutert flere navneforslag. Til slutt sto det mellom Louis og Johan, men vi klarte ikke å velge. Da spurte vi Liv Clementine om hva hun likte best. Hun valgte Louis. Det var sikkert det enkleste for henne å uttale, sier Van Cauter.
Adresseavisen møter henne dagen etter fødselen sammen med barna og mannen ved barselhotellet på Øya. Paret er fra Frankrike, men har bodd i Norge i seks år. Van Cauter har jobbet ved NTNU, mens Le Guellec er konditor ved Scandic Nidelven.
Norsk variant
Paret tenkte både på oppkalling samt fransk og norsk uttale da de kom opp med navnealternativet Johan. De vurderte det som en norsk variant av det franske navnet Jean – fornavnet til Le Guellecs far.
– Derfor var dette et av de to aktuelle navnene. Min far døde på dagen ett år før Louis ble født 1. mars, forklarer Le Guellec.
Forskningen viser altså at det er mor som bestemmer mest når barnets navn skal velges. Slik holdt det på å bli for den franske familien også.
Valgte jordmorens navn
– I og med at Tiffany hadde en hard fødsel, sa jeg til henne at hun fortjente å få velge navnet. Men det var Liv Clementine som fikk bestemme til slutt ja, smiler Le Guellec.
– Hvordan endte dere opp med navnet Liv?
– Da vi var på ultralyd før vi fikk henne, hadde vi en jordmor som het Liv. Vi syntes det var et søtt navn og valgte det etter fødselen. Det er også et internasjonalt navn. I tillegg fikk hun navnet Clementine, som er et fransk navn, sier paret.
– Hva synes dere om norske navn?
– Det er mange fine navn, men det er vanskelig å uttale mange av guttenavnene. Med jentenavnene er det enklere. Spesielt de med a-ending, sier paret.
Nora og Lucas på topp
I januar kom Statistisk sentralbyrås (SSB) navnestatistikk. Nora og Lucas havnet på navnetoppen på landsbasis, mens Markus og, Linnea og Emma var de mest populære navnene i Trøndelag.
Rådgiver Jørgen Ouren i SSB har jobbet med navn siden 1994, og har skrevet «Den store norske navneboka».
– Hvorfor blir noen navn populære?
– Du må heller spørre om hvorfor navn blir upopulære. Det er slik at når et navn har vært populært en stund, blir det utslitt og kjedelig – det blir et «onkelnavn» og forsvinner, sier Ouren.
Navnetrender går i lange bølger. En ny utvikling de siste årene er at stadig flere foreldre velger navn som var vanlige i oldeforeldre- og tippoldeforeldregenerasjonen.
– Vi ser at det gjerne tar 120 år før et navn som har vært populært én periode, kommer tilbake. Ta navnet Julie, et tippoldemor-navn. Det var helt nede på bunnen før det ble populært og kom for fullt igjen på 90-tallet, beskriver Alhaug.
Andre navn av denne typen er Sofie, Emilie og Mathilde.
Færre velger bibelnavn
Lucas har vært et svært vanlig guttenavn i Norge siden 2008, men på tross av dette synker andelen av gutter med bibelnavn nå langsomt i Norge.
– At så mange velger bibelnavn har ikke noe med en religiøs bølge å gjøre. Jeg var nylig veileder for en masteroppgave. Foreldrene til 150 barn med bibelske navn i Nordland ble der blant annet spurt om hvor ofte de gikk i kirka. Valget av navnet var i liten utstrekning utslag av noe religiøst. Bibelske navn ble først populære i USA og en internasjonal bølge spredte seg deretter til andre siden av Atlanterhavet, sier navneforsker Alhaug.
Friends-påvirkning
Ouren i SSB har jobbet med navn i 20 år, og det spesielt én navneboom han ikke glemmer. Den skjedde i 2003.
– I Sverige og over den hele vestlige verden hadde navnet Emma vært veldig populært i flere år allerede, men ikke i Norge. I februar 2003 gikk en episode av tv-serien «Friends» hvor en baby fikk navnet Emma, til stor begeistring. Fra februar til mai doblet Emma sin popularitet i Norge. Det var en demning som brast, sier Ouren.
Og fortsatt ligger Emma-navnet på navnetopplisten i Norge.
Navnefinale
SSB-rådgiveren har følgende råd til foreldre som sliter med å bli enige om navn.
– Poenget er å ikke låse seg fast for tidlig. Kom med 100 navn hver. Kjør kvalifiseringsheat, semifinale og finale. Bruk en stor navnebok og stryk ut de 40 mest populære navnene. Det er så mange andre fine navn å ta av, sier Ouren.
Han har nemlig tidligere opplyst at SSBs navnetoppliste er ment som advarsel for foreldre. Problemet oppstår nemlig når barn begynner på skolen, og det blir flere i klassen med samme navn.
– Har SSBs toppliste hatt noen funksjon?
– Det var 1,4 prosent av guttene og jentene som fikk toppnavnene i fjor. I gamle dager var prosenten mye høyere. Så man kan i alle fall håpe på at statistikken er en grunn til navnevariasjonen, sier Ouren.
Velger sportsnavn
Både oppkallingstradisjoner og hendelser kan være faktorer som spiller inn på foreldres navnevalg. Men det kan også sportshelter være.
– Kunstløper Sonja Henie er et eksempel, Sonja ble et populært navn i mellomkrigstiden, mens navnet Hallgeir ble populært å velge på femtitallet etter at Hallgeir Brenden tok gull i 52 og 56, sier Alhaug.
– Og etter VM i Falun vil Petter bli et populært navn?
– Jeg ser ikke bort fra det. Samtidig så vi at det skjedde lite med navnet Bjørn da Dæhli gjorde det bra på ski. Dette fordi at foreldre opplevde navnet som altfor vanlig, svarer navneforskeren.
