De var kanskje mer høylytte enn mange, de kraftigste bompengemotstanderne. Det var likevel protester, gråt og tenners gnissel da bomringen i Trondheim ble gjenåpnet for fem år siden. Mange var skuffet over Arbeiderpartiet og ordfører Rita Ottervik, som lagde et PR-show av at de rev den gamle bomringen i 2005 og lovet at den aldri skulle åpne igjen.

Nøyaktig ti år tok det. Men politikerne kan sine politikerknep. Dette er da slett ikke en bomring, dette er bompunkter, var mantraet. Og vips! Byen hadde fått en ny bomring, forkledd som miljøpakke. Slik klarte Ottervik og co å omgå sine gamle løfter. Om hundre år er allting glemt, men for velgerne holdt det lenge med ti. Skal vi tro målingene har Arbeiderpartiet snart rent flertall i byen.

Taperen var bomringen, som fikk noen grunnleggende skjevheter. For å omgå valgløftene måtte ikke den nye bomringen bli for lik den gamle. Det har gitt noen pussige utslag. Som byåsing har jeg kommet lett fra det og kjørt gratis til byen selv om jeg har et strålende busstilbud rett utenfor døra. Men nå som jeg jobber i mer grisgrendte strøk på Heimdal, må jeg plutselig betale bompenger.

Det er for så vidt gode grunner til å skjerme Midtbyen. I dag taper Midtbyen stadig til de bilbaserte kjøpesentrene i utkanten. Vi er alle tjent med et vitalt bysentrum. Samtidig må bomringen være rimelig. Det kan ikke være de som har lengst vei og dårligst kollektivtilbud som skal betale den høyeste prisen.

For mange av oss er det bare småpenger. Ikke minst ser vi hva vi får igjen. Hver gang politikerne klipper snora til et nytt bompengefinansiert prosjekt, berikes byen vår. Det lever de fleste åpenbart godt med. For andre er bompengene en betydelig utgift, og noen rammes urimelig hardt. Den perfekte bomring finnes neppe, men den vi har kan helt klart bli bedre.

At flertallet mener det var riktig å gjenåpne bomringen, er likevel overraskende. Politikerne har kanskje mye å takke teknologien for. Før måtte vi ustanselig veksle mynter for å stappe i de umettelige bommene. Nå blinker det bare grønt og alt går på autogiro. Pengene ser vi aldri noe til. Vi hadde nok vært litt surere alle mann om vi måtte legge «småpengene» oppi bommene.

Rita Ottervik ville aldri vunnet valg på å love bomring. Nå kan faktisk resultatene av bomringen gjøre det lettere å vinne valget.