Lørdag ettermiddag velger Arbeiderpartiets landsmøte Trond Giske som nestleder, 13 år etter at han forsøkte sist. Denne gangen er valget ukontroversielt, og trønderen er ønsket fra fylkeslag over hele landet.

– Hva er det med trøndere og Ap? Selv om partiet kanskje er sterkest her, har det ikke vært noen trøndere i ledelsen siden Martin Tranmæl?

– Det er ingen tvil om at det har vært en sterk Oslo-dominans, ikke bare i Ap, men i de fleste partier. Tidligere hadde det nok en betydning at man måtte bo nært geografisk. Og Oslo Ap var sterke, med en tredel av landsmøtet. Men nå begynner vi å gjøre oss mer gjeldende.

– Har du og Tranmæl noen likhetstrekk?

– Det vet jeg ikke. Men Tranmæl er definitivt ett av mine politiske forbilder. Han så tydelig sammenhengen mellom organisasjon og politikk og nødvendigheten av et godt grasrotarbeid.

– Slik en partisekretær bør gjøre. Det var rollen du egentlig ønsket deg, var det ikke?

– Organisasjonen er der menneskene er, det gir et sterkt engasjement. Men politikken er også viktig. Jeg skal nok klare å ivareta både politikken og den organisatoriske interessen i rollen som nestleder.

– Hva blir din viktigste oppgave i ledelsen?

– Jeg vil bli synlig spesielt på skolefeltet, det ligger hjertet mitt nært og er viktig for folk. Og jeg vil være stand-in for Jonas i debatter.

– Hva er forskjellen på den gamle og den nye ledelsen i Ap?

– Det er vanskelig å si på forhånd. Men det som preger Ap akkurat nå er at vi står mer samlet politisk enn jeg kan huske på de siste 30 år. Vi har fått til samlende løsninger i balansen mellom offentlig og privat. EU-spørsmålet er lagt til side, og vi har også funnet kompromisser i klimaspørsmålet mellom vekst og vern.

– Men på asylfeltet er det fortsatt uenighet. Din gode venn fylkesordfører Tore O. Sandvik krever at partiledelsen legger opp til en nyorientering i asylpolitikken?

– Jeg er usikker på hvor dyp den uenigheten er. Jeg ser at Tore er uenig i det Grete Faremo gjorde for lengeværende asylbarn, men det er lite å gjøre med det nå. Alle må vi ta inn over oss tydeligheten i det Høyesterett sier om barns beste.

– Men er du da enig i en nyorientering?

– Norge er tjent med en bred enighet på regelverket som skal ligge til grunn. Så har vi fått en debatt om antall kvoteflyktninger. Det er stort engasjement på dette i partiet, spesielt i kjølvannet av den enorme humanitære katastrofen i Syria. Det er kommet flere forslag om å øke antall flyktninger. Jeg vil ikke si noe tall, men mener vi har råd til å gjøre en større innsats.

– Er det på tide at Ap gjør som Sverige og Island og anerkjenner Palestina?

– Det er et veldig engasjement rundt palestinernes sak i Ap. Spørsmålet er om en anerkjennelse vil gagne målet - som jo er en palestinsk stat. Det er ikke opplagt hva Ap velger å gjøre. Selv vil jeg avvente debatten i landsmøtet før jeg bestemmer meg, sier Giske og spår temperatur rundt dette spørsmålet.

– Kan du si én ting som bør endres i norsk skole?

– Det viktigste er å sørge for at lærerne har nok tid å følge opp elevene. Én av fire unger ender opp uten studiekompetanse eller fagbrev. Løsningen ligger veldig tidlig i studieløpet, med sterk oppfølging.

– Hva tenker du når du hører ordet heldagsskole?

– Vi bruker ikke det begrepet, vi snakker om en helhetlig skolehverdag. Der skole, SFO, fysisk aktivitet, kulturaktiviteter og leksehjelp sys sammen til barns beste. Men en 08-16- skole ønsker vi ikke.

– Hva er forskjellen på dette og en heldagsskole?

– Det er ikke sikkert det er en forskjell, det kommer an på hva en heldagsskole skal inneholde. Uansett vil dette være en ordning for alle elever, og dermed en stor og kostbar reform.

– Så dette er Aps neste store reform?

– En av dem, absolutt.

– Thorvald Stoltenbergs utvalg foreslo flere år tilbake heroinassistert behandling. Nå forslår ditt fylkeslag et prøveprosjekt med det samme. Hva mener du?

– Det er en vanskelig debatt. Narkomane blir i dagens debatt hengt ut som kriminielle i stedet for syke. Jeg synes vi må være villige til å prøve ut nye metoder og støtter derfor forslaget.

– Hvordan vurderer du sjansene for at vi får en Trondheims-modell på landsbasis, der KrF samarbeider med de rødgrønne?

– Jeg ønsker meg en slik - det er i sentrumvenstre-aksen svarene ligger. Om vi vil låse oss til ett samarbeidsalternativ, vet jeg ikke ennå, men det skal ikke stå på oss. Vi har lært mye om samarbeid siden 2005: SV og Sp kan fortelle KrF om gjennomslag sammen med oss. Men fortsatt blir vi nok oppfattet som for lite ydmyke, åpne og nysgjerrige. Det er det som er så spennende med Jonas som partileder: Han søker bredere etter svarene. Og det er ingen tvil om at Jonas og Knut Arild Hareide snakker godt sammen.

– Vil det bety noe for Trondheim og regionen ellers at du går inn i ledelsen i Ap?

– Det betyr noe hvor folk er fra. Det er viktig at ikke alle er fra østlandsområdet. Den erfaringen jeg tar med meg kan også ha betydning for andre landsdeler.

– Tilbake til trøndere og Ap: Bør ikke Ap få en statsminister fra Trøndelag snart?

– Haha. Det ser ikke sånn ut akkurat nå. Vi har en kjempegod statsministerkandidat foran valget i 2017, så den saken er avgjort.

– Men fanklubben din har ventet lenge, og årene går...?

– Jeg ser ikke sånn på det. Jeg har vært statsråd i nesten ti år, sittet i sentralstyret og vært en del av laget som lager politikken. Vi skal vinne tilbake regjeringsmakten, og dette får jeg virkelig være med på.