Fredag legger bondeorganisasjonene frem sine krav til landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp). I fjor endte jordbruksforhandlingene med tidenes brudd. Listhaug har så langt vist en enestående liten vilje til å lytte på dem hun skal lede. Tonen har stort sett vært at norske bønder er gammeldags og ikke forstår sitt eget beste. Jordbruksoppgjøret handler om kroner og øre, men først og fremst om hvordan landet vårt skal være.
Det er en grunn til at også Sylvi Listhaug har to ører og en munn. Her er fem grunner til at hun bør lytte mer til bøndene:
1. Fordi verden trenger mer norsk mat: Alle er enige om at vi må produsere mer mat i Norge. Samtidig spiser norske husdyr stadig mer importert kraftfôr. Bøndene er opptatt av å utnytte gress og utmarksressurser i hele landet. Kua og sauen har den enestående evnen at de omdanner gress vi ikke kan bruke til kjøtt og melk. Vi lykkes ikke med å utnytte ressursene hvis gårdsbrukene sentraliseres og blir større. Det smarte er å dyrke korn i de sentrale områdene, og drive med husdyrproduksjon i distriktene. For hvor norsk er maten hvis kua stort sett spiser kraftfôr fra Brasil?
2. Fordi maten vi spiser skal være trygg: Resistente bakterier i kyllingen og hestekjøtt i lasagnen har blitt en del av vår nye matvirkelighet. Store funn av resistente bakterier i kylling har aktualisert debatten om antibiotikabruk her hjemme. Danmark er holdt frem som et skrekkeksempel der resistente bakterier hadde tatt overhånd i svinebesetningene. Det er ikke tilfeldig at de mest industrialiserte husdyrnæringene med høy dyretetthet er mest utsatt. Selv om vi har store utfordringer med resistente bakterier så valgte likevel Sylvi Listhaug å doble antall kylling hver gård kan produsere.
3. Fordi det skal bo folk i hele landet: Det er ikke bare turister som liker vakkert kulturlandskap. Dyr på beite og jord som dyrkes er helt nødvendig for at Norge ikke skal gro igjen. I tillegg betyr landbruket mye for at det er lys i husene og liv i bygdene. I fjor tok de største bøndene nesten hele gevinsten ved landbruksoppgjøret. De mindre brukene fikk svekket sine vilkår. Skal vi ha bønder og husdyr i hele landet må det være økonomi også i de minste brukene. Som så ofte ellers, smått er godt.
4. Fordi norske bønder ikke er dumme: Bare tre prosent av Norge er dyrkbar mark. Vi har et høyt kostnadsnivå og et tungvint land å drive landbruk i. Likevel er det få næringer kan vise til like stor produktivitetsvekst som landbruket, så bare dumme er bøndene neppe. Norske bønder har vist en stor evne til å effektivisere, helt uten Listhaugs medisin.
5. Fordi landbruket må være på naturens premisser: Å produsere mat er biologi. Stordrift og effektivitet alene er en dårlig rettesnor. Landbruk bør aldri bli industri. Det handler om levende vesener med følelser og behov. Hvor god er dyrevelferden når gårdene blir så store at kua må leve hele sitt liv på bås, aldri få gå på grønt gress? Også landbruket må endre seg, men det må skje på naturens premisser, ikke som et ideologisk blårussprosjekt. Den flinke bonden har til alle tider levd i pakt med naturen, målet har alltid vært å gi fra seg jorda i bedre stand enn han fikk den.
Listhaug bør lytte litt til bonden. Kanskje hun til og med har litt å lære?
Les også kommentaren: Hvorfor er folk så sure i byen?