«Det trengs en ny giv i miljøpolitikken. Under dagens regjering har klassisk naturvern blitt nedprioritert.»
Du tror sikkert det er noe vi har sagt. Vi kunne jo gjort det. I alle fall etter de siste ukers offensiv mot naturen. Men det var ikke det. Det var Erna Solberg som sa det rett før valget i 2013.
Mens utenriksministeren reiser verden rundt for å overbevise andre land om å kutte subsidiene til fossil energi, sørger regjeringen her hjemme for en halv milliard til Store Norske Spitsbergen Kullkompani, så de ikke går konkurs.
«Har dere ingen forståelse for arbeidsplassene», er spørsmålet til oss som er kritiske til denne pengebruken og i stedet skulle sett kullgruvene i et sårbart Arktis miljø lagt ned. Jo, selv kineserne skjønner sikkert at det er enklere å legge ned deres arbeidsplasser i kullindustrien, enn våre.
Dagen etter at gruva på Svalbard var berget var det oljeindustriens tur. De har slitt med fallende priser den siste tiden. Som småunger foran godteridisken har de pekt på nye områder hvor de vil lete etter olje. Tilfeldigvis lå noen av disse områdene innenfor der iskanten går. Uff da, så dumt. Der var vi jo enige om å ikke bore. Men det er ikke verre enn at det kan løses. Vi flytter iskanten.
Dessuten har jo naturen flytta iskanten, ifølge statsministeren. Vel, den fikk god hjelp fra oss. Vi puffer den nordover med hjelp av kull, olje og gass.
Uka før kullet på Svalbard havnet i mediene og iskanten sendte flyttemelding, var det Førdefjorden det gjaldt. Fjorden er en av de reneste og rikeste fjordene vi har. Nå skal deler av den gjøres om til søppelplass for gruveindustrien.
Viktige gyte- og oppvekstområder for fiskeslag som er truet av utryddelse vil bli ødelagt eller sterkt berørt. Skadene et sjødeponi fører til er så store at fiskeriministerens egne fagfolk har frarådet dette på det sterkeste. 60 sjømatbedrifter i og rundt fjorden frykter for sine arbeidsplasser som en følge av at fjorden ved bygda Vevring gjøres om til avfallsplass.
Regjeringen skjuler seg bak at den har stilt de strengeste krav som kan stilles. I et av sine brev til regjeringen skrev Miljødirektoratet: «De negative miljøkonsekvensene av sjødeponiet som vi har identifisert vil i liten grad kunne reduseres gjennom krav i en eventuell tillatelse etter forurensningsloven.» Strenge krav hjelper altså ikke når man skal dumpe 11 tonn finmalt masse hvert eneste minutt i 50 år.
Det hevdes ofte at det skal ha gått så bra å dumpe gruveavfall i andre norske fjorder. Bøkfjorden i Sør-Varanger kommune er et av eksemplene som trekkes fram. Her har fjorden gått fra å være en rein fjord til å bli en forurenset fjord ifølge miljømyndighetene. Avfallet fra gruva har også spredt seg mye lenger enn det som var forutsatt. Hva som er så bra med dette vet ikke vi.
Apropos spredning. Det skal bli lov å spre bly i naturen igjen. Klima- og miljøministeren opphever forbudet mot blyhagl. Bly er et giftig tungmetall som gir akutte og kroniske helse- og miljøeffekter selv ved veldig lav eksponering.
Nei, da er det enda godt Friluftslivets år er ferdig rundt juletider så vi kan holde oss innendørs mens blyhaglet suser rundt trærne. Og må vi ut har regjeringen heldigvis sørget for at vi kan sette oss på snøskuteren i stedet for å traske av gårde på ski. Hvor skal vi gjøre av skiene spør du? Send dem til klima- og miljøministeren – hu sørger sikkert for trygg deponering av dem i Førdefjorden.