For selv om fjoråret endte i solid pluss for Sintef, med et resultat før skatt på 143 millioner kroner, er bunnlinjen for ordinær drift for svak.
–Så tett som vi er koblet til norsk næringsliv, merker vi godt de utfordringene Norge står overfor, sier konsernsjef i forskningsselskapet Sintef, Unni Steinsmo.
Driftsresultatet endte i fjor på 106 millioner kroner. Men flere engangseffekter spiller inn. Endringer i pensjonsordningen og salget av eDrilling Systems ga pluss i boka, mens avvikling av virksomheten i Brasil, samt avsetning til uavklarte forhold i EU-prosjekter svekker 2014-resultatet.
Grønne penger vokser raskest
En tredel fra petroleum
Men det er nedgangen i oljenæringa som gir størst direkte konsekvens for oppdragsforskningen og som fører til at Stintef i 2015 må kutte kostnader.
– Vi har mistet inntekter og må redusere antall ansatte i noen miljøer som har for svak inntjening, sier Steinsmo.
– Noen stor nedbemanning blir det ikke og vi jobber for å finne muligheter for å overføre ansatte til andre områder i Sintef, legger visekonsernsjef Reidar By til.
Oljestudenter sliter med å få seg jobb
Sintef hadde ved årsskiftet 2082 ansatte og hadde i fjor 5266 oppdrag for 3580 ulike kunder.
En tredel av Sintefs virksomhet er knyttet til olje- og gass. Når oljeprisen faller, betyr det både at etterspørselen etter mer effektiv oljevirksomhet øker, men også at flere forskningsoppdrag utsettes eller kanselleres.
–Prognosene viser at olje og særlig gass er viktige i verdens energiforsyning også i 2050. Men selv om vi trenger omstilling, ny forskning og innovasjon for å erstatte fossilt brensel, trengs det mer kostnadseffektivitet i petroleumsnæringen også. I tillegg har vi bygd opp et betydelig forskningsmiljø innen CO2-fangst som vil være helt avgjørende for klima og petroleumsnæringas fremtid, sier Steinsmo.
Oljesuksess i nedgangstider
Endring gir nye muligheter
Likevel: omstilling for Norge betyr altså også muligheter for Sintef, mener Steinsmo. I årsrapporten for 2014 skriver hun blant annet:
«Forskning, kunnskap og evne til innovasjon er avgjørende for å lykkes med omstilling. Det er en global konkurranse mellom land og regioner om å tiltrekke seg virksomheter som gir verdiskaping og arbeidsplasser. Vi ser at de som satser kraftfullt på forskning og innovasjon blir vinnere i dette kappløpet» og at «For Sintef innebærer endring nye muligheter».
– Våre mål er løftet i en ny hovedstrategi, vedtatt i september i fjor. Den sier at Sintef skal være et verdensledende forskningsinstitutt. Før het det best i Europa, og vi har vært fjerde størst på oppdragsforskning for industri i Europa i flere år, sier Steinsmo.
Oljesmurte gullår er historie
Større inn i EU
17 prosent av Sintefs totale nettoomsetning på 2561 millioner kroner er internasjonale oppdrag. EU-prosjekter utgjør omtrent halvparten av dette. Sintef er den klart største norske deltakeren i EUs forskningsprogrammer og skal også ha koordineringen for flere store prosjekter i EUs nye rammeprogram, Horisont 2020.
–Vi har gitt EU høy prioritet. Der skal vi levere i utrolig høy konkurranse i forskning blant annet på materialvitenskap, IKT, energi og bioteknologi, sier Steinsmo.
Har investert stort
Hjemme i Norge trekker hun frem blant annet investeringer i laboratorium og utstyr som noe av det viktigste for at Norge skal lykkes som kunnskapsnasjon. Og siden 2007 har Sintef investert omkring en milliard kroner i laboratorier, vitenskapelig utstyr og kontorer, 172 millioner av disse i 2014. Størst investering i fjor, 80 millioner kroner, var knyttet til nytt elkraftlaboratorium i Blaklia i Trondheim.
Største milepæl var likevel regjeringens oppslutning og vedtak om å prioritere Marinteks Ocean Space Senter i Trondheim, som Sintef har jobbet med i snart ti år. Tidligere i år sluttet også Stortinget seg til prioriteringen av havromssenteret som er antatt å koste tre milliarder kroner å bygge og som Sintef-ledelsen håper kan stå ferdig rundt 2020.