– Politikerne tror at de har styrket tjenesten, men vi helsesøstre merker ikke noe til dette, sier Ann-Magrit Lona, helsesøster ved Strindheim helsestasjon.
Les også: Alle mangler helsesøster
De siste to årene har kommunen mottatt nærmere 13 millioner statlige kroner for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Men under halvparten av midlene er benyttet til dette formålet, til tross for stort behov for flere helsesøstre. Fortsatt mangler kommunen 29 helsesøstre på å kunne oppfylle Helsedirektoratets anbefalte norm.
Hjemmebesøk
Når brystet er sprengt, bæsjen er grønn og natta bare gråt, er helsesøster redningen.
Ved Strindheim helsestasjon opplever de at hverdagen blir stadig mer hektisk, oppgavene flere og behovene for hjelp, større. Likevel mistet de nylig et halvt årsverk.
– Vi vil så gjerne hjelpe, men opplever at ressursene ikke alltid strekker til, sier helsesøstrene Ann-Magrit Lona, Cecilie Fjeldvær, Anne Kjeldstad og Hanne Bliksås.
Les også: Varsler sjekk av helsepenger
Ifølge Helsedirektoratet bør en helsesøster maks ha ansvaret for 65 nyfødte i året. Ved Strindheim håndterer helsesøstre stort sett rundt 80 nyfødte. Det fører til tøffe prioriteringer og lite fleksibilitet, noe som fører til at de større barna må nedprioriteres.
– De minste er de mest sårbare. Nyfødte sendes hjem tidligere enn før, før amminga er i gang og før babyen har økt vekta. Da må vi prioritere hjemmebesøk. Det fører til at vi har store utfordringer med å gjennomføre toårs- og fireårskontrollene til riktig tid, sier Lona som er bekymret for utviklingen.
I tillegg ser de at mange sliter etter fødsel: Hver uke oppdager de depressive mødre som de må følge opp med samtaler. Da kan de også dra god nytte av at de har psykolog på helsestasjonen.
– Vi ser at vi kan gjøre en forskjell. Vi helsesøstre oppleves som ufarlige, og foreldre tør å si fra når de sliter, sier Fjeldvær.
Startproblemer
Seks uker gamle Sigurd smiler over hele ansiktet når helsesøster snakker til han.
– Han gir så fantastisk god kontakt. Det tyder på at dere har gitt han det han trenger av oppmerksomhet. Han føler seg sett, sier Lona.
Foreldrene Magnus Myhr og Maria Kjøll mener helsesøster har vært uunnværlig etter at de ble foreldre for første gang.
– Vi får svar før vi rekker å spørre. Helsesøster er så dedikert, og vi får så god hjelp. Før det første hjemmebesøket var det litt kaos, sier Magnus.
For Maria hadde som mange andre startproblemer med amminga. Med god hjelp ble hun motivert til å ikke gi seg, og nå er Sigurd blitt glad i mammas pupp.
– Vi blir fulgt opp veldig godt, og helsesøster ringer for å høre hvordan det går. Og så kan vi sende tekstmelding hvis vi lurer på noe, sier Maria som er klar på at verken google eller mammatips på nett er løsningen for ferske foreldre.
Les også: Vaksinerer mot magesjau
Bedre start
Helsesøstrene opplever også selv at deres jobb er viktig.
– Den hjelpen vi gir, gjør at barna får en bedre start i livet. Vi bekrefter og styrker foreldrene, tror Lona.
Les også: Tenåringsforeldre er ikke lenger teite
Hun tror deres innsats kan forhindre både psykiske problemer, adferdsvansker og samlivsproblemer hos foreldrene. Samtidig opplever de at helsesøster er etterspurt på stadig flere arenaer, enten det er i barnehagen, skolen eller innenfor barnevernet.
Nå håper Strindheimhelsesøstrene at politikerne tenker forebygging og velger å prioritere flere helsesøstre.
– Det å satse på helsesøster er en lur investering. Vi kan ta tak i ting før problemene blir for store, vi kan snu en uheldig utvikling.
I Trondheim har politikerne så langt bare bedt om en plan for hvordan kommunen kan nå de anbefalte normtallene for antallet helsesøstre. Kommunen har behov for 29 flere helsesøstre for at barn og unge skal få et tilbud som Helsedirektoratet anbefaler.
– Det er selvfølgelig målet å nå disse normtallene, men jeg kan ikke tidfeste når det vil skje, sier kommunalråd Eirik Schrøder (Ap).
Han har ikke vært klar over at kommunen bare har benyttet deler av midlene som regjeringen bevilget for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
– Dette burde vi fått informasjon om, slik at vi kunne tatt en diskusjon på det, sier han.
Ingen stengt dør
Oslo skal de nærmeste to årene doble antallet helsesøstre. Det vedtok bystyret i Oslo i april.
– Vedtaket betyr at vi nå skal starte en kraftig oppbemanning av skolehelsetjenesten, slik at vi innen 1–2 år har en bemanning som følger anbefalingene til Helsedirektoratet. Ingen barn vil møte en stengt dør med denne bemanningsnormen, uttalte Tone Tellevik Dahl (Ap) til Aftenposten etter vedtaket som ble sikret av Frp, Rødt og Ap. Satsingen i skolehelsetjenesten vil koste 77 millioner kroner.
Ny plan
I formannskapsmøtet i forrige uke opplyste oppvekstdirektør Gunn Røstad at kommunen må tilsette 29 nye helsesøsterårsverk for å nå normen til Helsedirektoratet. Det innebærer en årlig kostnad på 18 millioner kroner.
Bystyret har tidligere bedt rådmannen om å legge frem en opptrappingsplan for hvordan kommunen kan nå de anbefalte normtallene for antallet helsesøstre.
Planen skal komme til høsten.
