Kommunereformen går sin skjeve gang i Sør-Trøndelag, om enn ikke i det tempo regjeringen hadde ønsket seg. Onsdag møttes fylkets ordførere og rådmenn til samling i regi av KS og fylkesmannen. Selv om nabopraten går, er det få som tror det vil komme en flom av sammenslåinger i Trøndelag.
Regjeringens nye oppgaver til kommunene ga de mange skeptikerne vann på mølla og overbeviste neppe noen nye. Det som skapte mest entusiasme var forslaget om å gi kommunene vigselsrett. Oppgavemeldingen ble på mange måter den avsporingen kommunereformen ikke trengte. Behovet for å gjøre noe med kommunestrukturen er åpenbart, selv uten at kommunene blir tildelt en eneste ny oppgave.
Regjeringen har ingen enkel jobb i Trøndelag. Forsamlingen er ikke bare gråkledd og mannsdominert. Politisk er de stort sett røde eller grønne. Helst vil de sitte på bakerste benk når regjeringens trofaste sendebud, statssekretær Jardar Jensen (H), snakker om kommunereform. Jensen viftet med en utgave av avisa Nationen som sannhetsvitne på at folkemeningen har endret seg og at ja-siden har vind i seilene. Han har nok ikke lest riktig alle utgavene av samme avis. Bare Rissas Ove Vollan (H) sitter som et tent lys når statssekretæren prater. Men så har han allerede fridd til naboen og fått ja, sågar av en senterpartiordfører. I september vil innbyggerne i Leksvik og Rissa gå til valgurnene, og mye tyder på at de blir Trøndelags første sammenslåtte kommune etter kommunereformen. Spørsmålet er om det også blir den siste.
Regjeringens største problem er at reformen ikke er godt nok forankret. Selv om det er en bred erkjennelse av at dagens kommunestruktur er utdatert, har ikke regjeringen lyktes med å få til et bredt nok forlik. Denne gangen går ikke kommunereformen over, blir det stadig gjentatt. Men fornemmelsen av at det faktisk går over brer seg, og det i det øyeblikk de røde og grønne kommer tilbake i regjeringskontorene. Arbeiderpartiet har tatt opposisjonsrollen og vil neppe løfte en finger for å hjelpe regjeringen med noe som helst. Både Ap og KrFs landsmøter forsikret at de ikke vil bruke tvang overfor kommunene. Det gir næring til de mange som sitter på gjerdet og helst vil vente og se.
– Rett blikket mot framtida istedenfor dagen i dag. Se på regionens samlede slagkraft, ikke bare den enkelte kommune. Slik lyder oppfordringene fra KS og fylkesmann. Om de ikke snakker til døve ører, så er de ialllefall ikke spisset. Kommunepolitikere er mest opptatt av dagen i dag, og de ser slett ikke det samme behovet for robuste kommuner som regjeringen, ekspertene og byråkratene. Som med reformer flest så er det lett å se de umiddelbare tapene, men vanskeligere å konkretisere gevinstene, som ofte er langsiktige. Det er liten tvil om at trondheimsregionen har mye å vinne på å se flere kommuner under ett. Men spørsmålet er om Malvik, Klæbu og Melhus finner at de har noe særlig å vinne på det. I Melhus er det stor enighet om at de vil fortsette videre alene, i Klæbu og i Malvik er meningene delte, men den store entusiasmen er vanskelig å få øye på.
De mest gifteferdige er merkelig nok de to fylkeskommunene. Begge trøndelagsfylkene utreder så blekket spruter, og følger de fylkesrådmann Odd Inge Mjøens tidsplan skal en beslutning fattes allerede i april neste år. I det politiske universet er ett år fint lite. Paradoksalt nok er det regjeringen selv som er den største trusselen mot et sammenslått Trøndelag. Regjeringens forslag om å overføre videregående skoler, tannhelse og kollektivtrafikk til de store byene har tatt gnisten fra prosjektet. Det er neppe den mest dramatiske konsekvensen av forslaget, uten videregående skoler og kollektivtrafikk er det knapt noen fylkeskommune igjen. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at Venstre og KrF vil velsigne en slik sniknedleggelse av fylkeskommunen.
Det er en mager trøst for regjeringen at det finnes gode eksempler. Det refereres hyppig til en senterpartiordfører i Andebu som uttalte om den sammenslåtte kommunen at «det startet som et tvangsekteskap, utviklet seg til et fornuftsekteskap og nå er jeg jammen forelska.» Det er lite forelskelse å spore i det iskalde møterommet på Britannia hotell. Men til gjengjeld en solid dose fornuft.
Enn så lenge foretrekker nok ordførerne å vigsle andre enn å gifte seg med naboen.