Hverdagene viktigere: På Nordre en sommerdag, det blir ikke bedre. Men skal Midtbyen greie seg, teller hverdagene enda mer enn de få dagene i løpet av et år der byen er i postkortstemning og turiste strømmer til. Foto: RICHARD SAGEN, Foto: ©RICHARD SAGEN, Adresseavisen, +47 95198665

Er veier og broer mellom Midtbyen og resten av Trondheim veier til Midtbyen? Eller er det fluktveier fra Midtbyen? Det gode med de mange diskusjoner om Midtbyens fremtid er at det viser et bredt og ekte engasjement for Trondheim sentrum. Mange vil byen vel.

Men gode ønsker er ikke nok. Det må også tas noen avgjørelser og gjøres noen erkjennelser som er upopulære hos noen: Kultur skaper ikke en by, men en by kan skape kultur. Bygg gjerne høyt. Gateparkering er kanskje ikke så pent, men det er faktisk nødvendig i en bys sentrum. Jepp, det kan bygges høyere og tettere, også i Midtbyen, uten at verken særpreg eller spiret på Nidarosdomen forsvinner.

Les flere kommentarer fra Gunnar Okstad her

Det er et par lysårs avstand i oppfatninger om hva som er helsetilstanden i Trondheim sentrum. Noen av oss blir beskyldt for svartmaling når vi beskriver situasjonen som alvorlig. Midtbyens markedsandel av handelen går ned, påpeker noen av oss, med henvisning til at omsetningen ved kjøpesentrene på Tiller, Lade og Leangen øker mer enn i Midtbyen.

– Midtbyen er så flott og mange er begeistret. Dessuten går antall besøkende opp, blir det svart fra dem som velger en mer positiv tilnærming. Vel, hvis det er så enkelt, at det hjelper å tenke gode tanker og peke på Midtbyens mange positive sider, er det heller ingen problemer.

Eller er det det likevel? Hvorfor stenger butikker og hvorfor taper Midtbyen andeler av handelen hvis alt er fryd og gammen? Hva er årsaken til at de mest attraktive handelsområdene krymper? Jeg stresser det med handel fordi det heldigvis ser ut til å være bred enighet om at handel er viktig for Midtbyens fremtid. Da er spørsmålet: Hvordan skapes mer handel?

Spørsmålet inneholder et vell av tema. Her er noen av dem: Kollektivtrafikk, versus privatbiler, gateparkering, elbiler, smale fortau, kostbar leie av fortau til uteservering, byggehøyder, små butikklokaler og trege gårdeiere. Selv om diagnosene spriker og medisineringen likeså, ser det ut til å være økende enighet om at Midtbyen trenger flere boliger og arbeidsplasser. Tankegangen er at begge deler skaper større aktivitet, som styrker grunnlaget for handel, som igjen gjør Midtbyen sterkere.

En reguleringsplan er et redskap for grunneiere og resten av samfunnet. Hva slags virksomhet skal være hvor? Hvordan og hvor høyt og stort kan det bygges? En ny versjon av reguleringsplanen for Midtbyen, Midtbyplanen, er under oppseiling. Det er bra for handelen og dermed også bra for byen. Denne uken har Arbeiderpartiet lansert et forslag om å revidere reguleringsplanen for Midtbyen. Det er blitt dispensert i vilden sky fra den eksisterende Midtbyplanen. En ny plan vil derfor ikke sette Midtbyen på hodet. Derimot blir det fra det bybærende partiet pekt på at arealer må utnyttes bedre og noen steder kan det bygges høyere enn dagens veileder på fire etasjer.

Fremfor alt viser signalet fra Ap en erkjennelse av at Trondheim ikke bare er en by, men at den også er i ferd med å bli en stor by. Folk blir ikke lenger sett rart på hvis de hevder at det er feil med hus i to etasjer i sentrum av Norges tredje største by. Fortetting har vært et ja-ord i mange år. Etter hvert kan ord også bli til handling, selv i Midtbyen.

Folketallsvekst og urbanisering gir grunn til å være optimistisk på Midtbyens vegne. Det hjelper ikke Midtbyen hvis alle de nye kundene handler på Tiller, Lade og Leangen. Midtbyen må slåss for kundene, men trenger hjelp på mange hold for å vinne. Urbanisering i seg selv løser altså ikke et problem, men den skaper noen muligheter.

Hvis det legges til rette for flere boliger i Midtbyen, bidrar det både til å løse Midtbyens handelsproblem og Trondheims økende plassproblem. For åtte år siden viste analysene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at folketallet i Trondheim i 2015 ville være 171000. Fasiten viser at folketallet er nesten 185000. Sprekken mellom anslag og fasit tilsvarer det samlede innbyggertallet i de 13 minst folkerike kommunene i Trøndelag.

Kundene kommer ikke av seg selv til Midtbyen, selv om Trondheim vokser. Identitet og lave trehus er vel og bra, men Midtbyen må også være noe mer.