Det viser Utdanningsdirektoratets oversikt over elevenes læringsresultater i grunnskolen.
Skolebyråden i Bergen er stolt over resultatene, mens kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim, Gunn Røstad, ser at skolen har forbedringspotensial.
Små variasjoner
For noen uker siden skrev Aftenposten om Osloelevenes gode resultater på nasjonale prøver. Over halvparten av bydelene i Oslo hadde bedre resultater enn Trondheim og en rekke andre storbyer. Dette utløste en massiv debatt om verdien av nasjonale prøver og andelen elever som ble fritatt fra å delta.
Les også: Åsheim-elever best i test
Men mens de nasjonale prøvene viser hva elevene presterer på en kort prøve i 5., 8. eller 9. trinn, gir imidlertid standpunktkarakterene, eksamenskarakterene og grunnskolepoengene et større bilde av elevenes resultater. Adresseavisen har derfor ved hjelp av skoleporten.no innhentet disse dataene for avgangskullet fra ungdomsskolen i 2013/2014 i de største universitetsbyene i landet, Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Tromsø.
Best i norsk
Resultatene viser at det ikke er store variasjoner mellom byelevene verken i standpunkt eller på eksamen. Men det er elevene i Bergen, og ikke Oslo, som går ut med best resultat. Elevene i Trondheim har jevnt over litt dårligere skoleresultat enn elevene i fire av de andre storbyene. Bare Kristiansand har lavere score av grunnskolepoeng. Disse poengene gir et samlet bilde av standpunkt- og eksamenskarakterer.
På standpunkt er det bare to fag hvor trondheimselevene er best, og det er i matematikk og samfunnsfag.
På de skriftlige eksamenene scorer trondheimselevene best av alle i norsk hovedmål.
Bergen best
Bergenselevene er de som kommer ut med høyest score i grunnskolepoeng.
– Det å være best i klassen, er bare en gimmick som ikke vi er opptatt av. Vi ser at vi ligger i tet når det gjelder nasjonale grunnskolepoeng, og det er vi veldig stolte av. Men det viktigste for oss er om vi klarer å nå de målene vi selv har satt oss, sier Jana Midelfart Hoff (H), skolebyråd i Bergen.
– Vi har prioritert å løfte de svakeste elevene, og det føler vi at vi har lyktes bra med. Nå ønsker vi å bli bedre på å tilby de sterkeste elevene tilpasset opplæring og utfordringer, sier hun.
Tett på skolene
Mens Oslo har stort fokus på resultatene på de nasjonale prøvene, har Bergen en litt mer avslappet holdning til disse.
– Vi driver ingen idolkonkurranse mellom skolene for å sammenligne resultatene. Nasjonale prøver er et verktøy for skolene og skoleeier, hvor de kan se om de klarer å løfte resultatene på egen skole, påpeker Hoff.
– Hva kan Trondheim lære av Bergen?
– Vi har en veldig tett oppfølging fra fagavdelingen i kommunen til den enkelte skole. To ganger i året gjennomfører kommunen en kvalitetsoppfølging ved hver enkelt skole, hvor både skoleledelsen, FAU og elever er med. Det tror jeg gjør noe med skolene, og fører til at de løfter seg, sier hun som selv er trondheimsjente med skolegang fra både Steindal, Nidarvoll, Sunnland og Katta.
– Vi jobber nå med å lage et bedre SFO-tilbud i Bergen. Der tror jeg vi har litt å lære av Trondheim, sier hun.
Vil lære av andre
Kommunaldirektør Gunn Røstad ser at skoleresultatene i Trondheim kan bli bedre.
– Vi ser at vi har et forbedringspotensial. Det beste vi gjør er å fortsette den systematiske måten vi jobber på, sier Røstad.
Les også: Går på barneskolen - får matte på ungdomsskolen
Hun mener tallene Adresseavisen har innhentet viser at det ikke er så store forskjeller mellom storbyene. Samtidig er hun opptatt av at trondheimsresultatene de siste årene er blitt bedre.
– Vi er fornøyde med den innsatsen som skolene og lærerne gjør, og vi opplever at vi har en god utvikling i forhold til skoleresultater og elevundersøkelsen. De siste årene har vi sett en økning i antall grunnskolepoeng, og det er vi fornøyd med. Vi er først og fremst opptatt av å se på hvordan vi selv utvikler oss over tid, sier Røstad.
Men hun bekrefter at de også ser til skoleresultatene i andre storbyer som det er naturlig å sammenligne seg med.
– Vi er en lærende organisasjon, og skal vi bli bedre må vi se utenfor oss selv. Vi har et godt samarbeid med andre kommuner i storbynettverket, og denne uken har vi en storbysamling for kommuneledere på skoleområdet. Vi ønsker å lære av andre kommuner på de områdene der de lykkes, sier Røstad.
Les også: Landets beste kjemielev går på Katta
150 språk i Oslo
Osloelevene gjør det jevnt over bedre enn elevene i Trondheim. Skolebyråd i Oslo, Anniken Hauglie (H), er imidlertid ikke opptatt av å sammenligne resultatene med andre storbyer. Hun sier det viktigste for Osloskolen er å sørge for at elevene får en utdanning som gjør at de klarer seg selv når de går ut av skolen. Samtidig påpeker hun at Osloskolen har et mer krevende utgangspunkt enn andre storbyer.
– 40 prosent av våre elever har et annet morsmål enn norsk, og det er 150 språk i Osloskolen. Vi har en veldig mangfoldig elevgruppe, og vårt gjennomsnitt rommer kanskje landets svakeste elever og landets sterkeste elever. Våre skoler må jobbe ekstremt hardt for å kompensere for foreldrenes bakgrunn, og skolenes innsats er helt avgjørende. Vi har like høye ambisjoner for alle, enten det er en nyankommet flyktningbarn fra Syria eller en innfødt akademikerbarn fra Oslo vest, sier Hauglie.
Tidlig innsats
Hun mener Osloskolens viktigste oppgave er å løfte alle elevene.
– Den største utfordringen er at for mange elever ikke har gode nok grunnleggende ferdigheter på et tidlig nok tidspunkt. Derfor må vi sørge for at alle elevene leser, regner og skriver godt nok på barnetrinnet. Slik kan vi unngå at de ikke sakker akterut senere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet og dropper ut i videregående. Vi har blant annet prøvd ut flere tiltak med norsk-intensive kurs som har vært veldig vellykket, og som vi nå ruller ut til enda flere skoler, sier Hauglie.
Jevne resultater
Hilde Hjorth-Johansen ved avdeling for statistikk i Utdanningsdirektoratet, sier at læringsresultatene varierer lite når en sammenligner større grupper av elever.
– Når vi sammenligner elevene på fylkesnivå, skiller det litt over to grunnskolepoeng mellom fylket med høyest og fylket med lavest poengsum. Det viser at resultatene er veldig jevne. Noe av årsaken til det er at elevene får mange standpunktkarakterer, og det er ikke så store variasjoner på standpunkt, sier Hjorth-Johansen.
Hun sier at elevene i mange fag får jevnt over høye karakterer, slik som i kunst og håndverk, musikk og mat og helse. I teoretiske fag som for eksempel matematikk og naturfag er det imidlertid større spredning i resultatene. Men på vitnemålet teller alle karakterer likt.
Hun mener at skriftlig eksamen kan være et bedre sammenlikningsgrunnlag.
– Skriftlig eksamen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, den er felles for alle elever over hele landet, og det er ekstern vurdering. Samtidig er det viktig å huske på at eksamen er et smalere mål enn standpunkt. Der standpunkt uttrykker elevenes kompetanse i ett fag, er eksamen et skriftlig uttrykk som er produsert på en enkeltdag, sier Hjorth-Johansen.