«Avisa må til byen» fastslo Arne Blix til sin egen avis i april 2007 etter at han hadde fått sjefredaktørjobben.
Fredag hadde 60-åringen sin siste arbeidsdag som sjefredaktør. Dermed er det nyansatt sjefredaktør Tor Olav Mørseth (34) som om én måned får ta med seg avishuset ned til nybygget i Ferjemannsveien 10, på motsatt side av Royal Garden.
Les portrettet med Tor Olav Mørseth her
Men Blix vil for alltid være sjefredaktøren som fikk landets eldste dagsavis tilbake til Midtbyen etter drøye 40 år på Heimdal.
Fikk «kjeft»
Reporter Lajla Ellingsen ville vite om den ferske sjefen syntes det hadde vært bedre om avishuset lå i sentrum. Det kunne han ikke si nei til.
– Og da jeg sa ja til at vi burde vært i sentrum, spurte hun om jeg ville jobbe hardt for det. Og da svarte jeg at jeg mente det var både rett og viktig. Til slutt hadde jeg utbrodert at det var utrolig viktig for Adressa å flytte til byen og at jeg kom til å jobbe for det. Og hva ble overskriften, tror du, ler Blix.
LES ARNE BLIX-KOMMENTAR: Det nye mediehuset
Uttalelsen kom overraskende på konsernsjef Per Axel Koch og de nærmeste i avisledelsen. Var han klar over hvor vanskelig et prosjekt han hadde satt i gang?
– Jeg fikk «kjeft» av dem rundt meg. De var milde i formen, men samtidig ganske rystet over at den nye sjefredaktøren plutselig hadde påført dem et mangehundremillioners prosjekt oppå alt det andre vi sto foran. De ville jo at vi skulle lykkes med det også, sier Blix.
Rare tider
Den siste arbeidsuka har vært intens. Daglig evaluering av avisen, møter i konsernledelsen, generalforsamling og møter med redaktørkollegiet i regionavisene. Torsdag takket han av fotograf Kjell A. Olsen og journalistene Stein Bjøru og Per Christiansen. Trioen går av etter til sammen over 100 år i bedriften. Fredag ble han selv takket av etter 30 år i Adresseavisen under en lunsj for alle ansatte på Scandic Nidelven. Det ble en følelsesladet stund, og etterpå vanket det klemmer og solide håndtrykk fra ansatte og inviterte gjester.
– Man skulle hatt katastrofehjelp, spøker han i sofaen på kontoret han er i ferd med å tømme, to dager før.
– Det blir veldig rart. En ting er at jeg alltid har vært vant til å begynne med noen ting. Nå er det første gang jeg slutter med noe.
– Jeg har vært mye borte
Nå skal han ta en timeout. Først en ferietur til Kroatia med kona. Så en lang båttur. Det er planen i sommer. Og så har han bestemt seg for å ikke bestemme seg for hva han skal gjøre i høst.
– Hvis jeg hadde bestemt meg for noe nå, ville jeg blitt for opptatt av det, og da hadde det lett blitt forlengelsen av det jeg holder på med nå. Jeg har mange muligheter og mange jeg skal snakke med, sier han.
Han gleder seg til å bruke mer tid på kysten, på familiestedet Krokholmen utenfor Stokkøya i Åfjord, og med familien.
– Det skal jeg prioritere. Det er tid for det nå, for jeg har vært mye borte, og de har funnet seg i mye, sier Blix som er gift med Tove Sølvi Blix og har barna Eskil (30) og Sanna (25).
Han blir varm i stemmen når han snakker om de gode stundene med barnebarnet Iver (3). I løpet av august venter datteren sitt andre barn, en ny gutt. Familien var også til stede under avslutningslunsjen og fikk med seg gode ord fra konsernledelsen, redaksjonsklubben og gamle og nye redaktørkolleger.
– Jeg gleder meg til å se mer til ham. Det har vært tøft i perioder, og det har hatt sin pris. Men Arne vil ikke gjøre noe halvveis, og da må man bruke tid. Vi har stort sett latt ham holde på som han ville, selv om vi noen ganger har hanket ham inn for å være med resten av familien, smiler kona, som i sin tale også takket Adresseavisen for mulighetene avisa har gitt ektemannen.
Overraskende avgang
Blix' åremål i avisen gikk opprinnelig til 2014, men året før hadde styret bedt ham fortsette til 2016. Han takket ja, og derfor var overraskelsen stor både internt og utenfor huset da han 7. november i fjor varslet sin avgang innen 1. juni i år.
– Nybygget blir en god overlevering. Egentlig hadde jeg tenkt å være med, men jeg visste at spørsmålet om ny sjefredaktør fort ville komme opp med en gang vi var på plass i byen. Da ville bare blitt en ny uklarhetsperiode. Derfor ville jeg snu litt på alt. Vi er ikke ferdig med omstillingen, og en kan ikke ha et ettårsperspektiv på alle de tingene som vi skal gjennom fremover. Det ble veldig tydelig for meg at det var riktig tidspunkt for at en ny skulle ta over, sier Blix og bedyrer at det fullt og helt var hans eget valg å gå.
Krevende konkurs
Han synes avisen har levert mye viktig undersøkende journalistikk, i tillegg til den løpende nyhetsdekningen. Han mener også han har greid å skaffe avisen den nødvendige digitale posisjonen i markedet. –Vi har hatt veldig dyktige medarbeidere som på tross av at vi har blitt færre, har tatt og fått rom for virkelig å sette vanskelige og tidkrevende saker på dagsorden, alt fra barn som blir glemt til historiene om de som omkommer i trafikken og drapsdømtes liv etter dommen.
Roll Danielsen-konkursen, som involverte storinvestor og styremedlem i avisen, Terje Roll Danielsen, konserndirektør Per Axel Koch og sparebanksjef og styremedlem Finn Haugan, var den mest krevende.
– På et vis var det enkelt. Vi måtte skrive om denne saken. Men det var vanskelig fordi det var stor uenighet om hva som var historien, og fallhøyden for oss var stor hvis vi gjorde feil eller noen urett, sier Blix.
Flere av talerne under avslutningslunsjen trakk frem avisens håndtering av saken som spesielt god og roste Blix for å ha sterk integritet. Også Per Axel Koch fremhevet at de hadde greid å samarbeide godt, til tross for det krevende sakskomplekset.
Sårbare medier
Torsdag høstet han solid applaus for sin siste evaluering i redaksjonen. Kontrasten var stor fra utluftingsmøtet Blix kalte inn til i januar. Like før jul hadde lønnsforhandlingene mellom redaksjonsklubben og ledelsen bråstoppet. Dagens Næringsliv meldte om «hissig stemning» på Heimdal, og det endte med lønnsdiktat i januar. Frustrerte ansatte var ikke bare misfornøyd med lønnsoppgjøret, men ønsket også mer tilbakemelding på journalistikken og en redaktør som var mer tilstede. Svaret fra Blix var å endre møtestrukturene på huset, med daglige fellesevalueringer av produktet.
– Journalistene minnet oss i ledelsen om at det er grenser for hvor langt unna vi kan være. Det var en både tydelig og hyggelig beskjed å få. Det har vært krevende å gjennomføre det, og jeg har lagt til side mye annet. Men det får så være. For da trengtes det, sier han.
Fredag ettermiddag var han på vei til landstedet i Åfjord. Nå ser han frem til en sommer med de nære ting – familien og naturen. Så skal han se an hvem som trenger ham mest til høsten.
