Aller først vil jeg likevel fortelle om en sjakkspillende tyrker. I 1770 konstruerte en herremann ved navn Wolfgang von Kempelen en helmekanisk sjakkspiller med klengenavn «den sjakkspillende tyrker.» Maskinen var imponerende god og kunne slå de fleste motstandere, deriblant Napoleon og Benjamin Franklin, sies det.

Les flere kommentarer og meninger hos Adresseavisen

Seksti år senere ble hemmeligheten avslørt da en sjakkspiller fortalte i et intervju at han hadde sittet inne i maskinen og styrt den hele tiden.

Dette var i starten på den industrielle revolusjon og verden var inne i en utviklingsbølge man ikke hadde sett maken til tidligere. Folk så rett og slett ingen grenser for hva maskiner kunne gjøre. Ei heller spille sjakk.

200 år senere skjedde det uten juks da verdensmesteren Garry Kasparov tapte for datamaskinen Deep Blue i 1997. På samme tidspunkt som de fleste av oss begynte å snuse på dette med internett og anskaffet oss mobile telefoner. Og den gang, som nå, er det kun fantasien som setter grenser for hva vi ser for oss at teknologien kan gjøre. Fremtiden er igjen tilsynelatende grenseløs.

For min del har fantasien fått utvidet utfallsrommet etter besøket på verdens største Maker Faire. Av de 240 000 gjestene var trolig halvparten under 15 år, men her var det noe å gjøre, ta, se og føle på for barn i alle aldre.

Vi som reiste brukte noen timer i et ærlig forsøk på å oversette begrepene «maker» og «faire» til norsk. Fasiten på sistnevnte befinner seg et sted mellom martna og festival, mens førstnevnte er vanskeligere. En «skaper» blir litt for guddommelig, en kreatør litt for rart og en fikser for fikst. Vi har ordet på norsk i skomaker og salmaker. En «maker» lager ting, og hun gjør det gjerne i fellesskap med andre. Verken fellesmaker, samskaper eller teknologidyrker blir dekkende. Ingen av oss er lingvister, og vi konkluderte til slutt med at det ikke lar seg oversette.

Det er utfordrende å formidle også, for lukten av brent elektronikk spredte seg allerede i køen inn til området. Et knippe kjørende muffins underholdt oss i køen. Vel inne fikk vi relativt raskt øye på en traktor ombygd til et ildsprutende neshorn, en hjemmesnekret sykkelkarusell og opptil flere selvsveisede raketter.

Vi rakk akkurat å tenke at det spørs om vi rekker å se, ta og prøve absolutt alt det rare de har utstilt. Det varer tross alt bare i to dager. For i neste åndedrag å ta en grundigere titt på kartet over området og innse at dette var kun den første sonen. Den med kinetisk damparbeid, sykkelstæsj, kunstbiler, robotgjenfødsler og fly. Det var ni soner igjen. Ni tematiske områder, hver på størrelse med en fotballbane, hvor fellesnevner er at det som stilles ut er ett eller annet noen har laget.

Alt fra arduino og raspberry pi, via roboter i alle tenkelige former, til mansjettknapper laget av gamle klokker og sykurs. Går du rundt med en drøm om å styre en ekte R2D2-robot? Vel, dette var stedet.

I laboratorieområdet sto skoleprosjektene på rekke og rad, køen inn til dirkeverkstedet var lang og jammen var det en egen hall for birøktere, jordbærbønder og marsmallowskytere. På Google sin stand kunne du lære å lodde, det var «Game of Drones» og hva som skjedde hos Tesla fikk jeg rett og slett ikke med meg.

- Å lage ting er helt grunnleggende for oss mennesker, sa Mike Hatch, fra en av elleve scenene med underholdning, kurs og foredrag.

Hatch er leder for Techshop, et kjent «makerspace». Et konsept som kan beskrives som en hybrid mellom en god gammel sløydsal utstyrt med 3D-printere og CNC-freser, og et mekanisk verksted ispedd symaskiner og silketrykk. Et medlemskap gir tilgang til alt av produksjonsutstyr, akkurat som et treningssenter.

Hatch har også skrevet boken «The Maker Movement Manifesto» hvor han påstår at absolutt alle kan lage den neste banebrytende oppfinnelsen. Han mener at en ny industriell revolusjon er på vei, og at denne også handler om å lage ting. Vi er på vei inn i en ny tidsalder der produksjonsutstyret plutselig er tilgjengelig for alle. De som ikke har råd til å kjøpe, kan leie. De som ikke vet hvordan utstyret brukes, kan lære det på noen måneder, lover han.

Jeg tenkte å ta ham på ordet og har meldt meg inn i Fix Makerspace på DIGS her i Trondheim. Vi snakkes om tre måneder på Maker Faire på Torget. Da skal jeg stille ut en egenhendig 3D-printet dings eller kanskje blir det en sjakkspillende tyrker. Eneste kravet er at jeg har laget det, alene eller i fellesskap med andre.