Absolutter og påstander om at virkeligheten er enten hvit eller svart, gjør meg skeptisk. Når et budskap får skjær av å være nærmest fanatisk for eller imot noe, da er det grunn til varsomhet og sunn skepsis. Derfor vil jeg aldri bli noen tilhenger av Berit Nordstrand. Hennes budskap om å sky hvitt sukker og hvetemel er rett og slett ikke troverdig.

Ja, de fleste av oss spiser for mye sukker, og vi burde helt sikkert spist mindre hvetemel. Men det er forskjell på å hevde at vi ikke skal spise i det hele tatt og budskap om at vi kan spise mindre. Derfor tror jeg mer på Helsedirektoratets råd om måtehold og et variert kosthold, enn på den veltalende og iherdige legen i Trondheim.

Jeg blir matt av diskusjoner om kosthold. Ikke fordi jeg er uinteressert. Mat nødvendigvis interessere oss alle. Men fordi diskusjoner og trender om mat lett blir en arena for ekstremister. Enten det handler om sukker, mel eller ja eller nei til poteter og pasta, blir det lite rom for nyanser. For de kjedelige gråtonene. Og er det noe vi virkelig trenger, er det de livsviktige gråtonene i mat.

Grå er en kjedelig farge, men hvis vi lar gråtonene representere det varierte kostholdet, er det gråtonene som bør gå av med seieren. Det er også gråtonene som heies frem i kostråd av helsedirektoratet, slik de også blir av helsemyndigheter i resten av verden. Kostholdsrådet er kort oppsummert at vi anbefales å ha et variert kosthold. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Rådet inneholder dermed også et annet viktig signal: Det er sunt å kose seg av og til med mat som ikke er sunne hvis vi spiser for mye av det. Trening er også sunt og helt nødvendig. De fleste av oss bør røre oss mer, men også der er måtehold en dyd. Det er vi blitt påminnet i de siste dagers nyhetsoppslag om mennesker som overdriver og som trener seg syke.

I diskusjonen om ja eller nei til sukker, er anbefalingen i alle nordiske land at sukker kan gi inntil ti prosent av energiinntaket vårt. Nordstrand og Helsedirektoratet er dermed enige om at vi i dag spiser for mye sukker. Men der Helsedirektoratet tar til orde for måtehold, sier altså Nordstrand tvert nei. Det er ikke uviktig hva hun sier og mener. Hennes bøker om kosthold topper salgslistene for tiden. Hun skal også være en fremragende foredragsholder. Men null sukker?

I den omstridte boken «Sukkerkok i hodet» bruker Berit Nordstrand eksempelet om gutten som valgte sukkerspinn fremfor matpakke, og av den grunn bommet på blinkene på tivoli. Eksempelet er ikke godt, for å si det forsiktig og diplomatisk. Tvert om, kan sukkerspinn på tivoli være eksempel på at måtehold og alt til sin tid er mer fornuftig enn absolutt nei. Har du et normalt kosthold, gjør det ingen verdens ting med sukkerspinn på tivoli, er budskapet fra Helsedirektoratet.

Selv om hun går for langt, og blir avslørt av ganske alminnelig folkevett om måtehold, har hun likevel bidratt til mer oppmerksomhet om vår usunne, sukkersøte hverdag. Vi blir utsatt for sukkersjokk overalt. På jobben når noe skal feires, er det kake. I butikken koster det like mye for fire store flasker med brus som for én. Godteri er ikke lenger kun til fest og lørdager. Sukker er dessuten billig. Altfor billig.

Gjør noe med sukkeret, men spar oss for fanatisme.