Kulturformidling er under press i Norge. Det luftes frustrasjon i bokbransjen om formidling av litteratur gjennom salgsleddet, bokhandelen. Bibliotekvirksomhet, litteraturhus i jakt på driftsmidler, norsk treghet i ebokmarkedet og estetiske fags posisjon i skolen inngår i et større bilde. Et bilde hvor kulturformidling synes å komme litt bak, i kulturpolitisk oppmerksomhet.
På filmområdet er temaet enda mer tilspisset, fordi den offentlige støtten til formidling gjennom festivaler, filmklubber og cinematek har vært finansiert av avgift på dvd-salg. Etter at bunnen falt ut av det markedet, har formidlere av filmkultur i Norge ropt «Ulv! Ulv!» før hvert statsbudsjett. Til midlertidige kriseløsninger, i påvente av en plan, en politikk eller eventuelt ulven.
Les også: Kjenner seg igjen i Renberg-romaner
Les også: Kronprinsesse Mette-Marit åpnet litteraturfestival
Fredag legger kulturminister Thorhild Widvey fram sin lenge varslede filmmelding. Det blir interessant å se hvordan formidling er forankret der. Om Widvey klarer å skape et langsiktig politikk og rammeverk for filmformidling. Noe ingen av hennes to forgjengere Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik klarte, etter at bransjen ropte varsko i 2009.
Onsdag sendte Kulturnytt på NRK P2 en reportasje fra åpningen av Norsk Litteraturfestival – Sigrid Undset-dagene på Lillehammer. Festivalsjef Marit Borkenhagen presenterte personen som åpnet årets festival som «Norges viktigste litteraturformidler». Store ord fra en kulturleder som burde vite hva hun snakker om. Hun snakket altså om kronprinsesse Mette-Marit.
Ikke et vondt ord om Mette-Marit og litteratur i denne sammenheng. Eller kronprins Haakon som skal åpne Den Norske Filmfestivalen senere i sommer. Jeg synes det er bedre at de snakker om bøker og film enn olje og laks. Fordi de åpenbart er opptatt av litteratur, og mer interessante som kulturformidlere enn for eksempel svenskekongen.
Les også: Mette-Marit: – Jeg leser ikke krim
Les også: - Kommer nærmere mine mørke sider
Festivalsjefen på Lillehammer kom sannsynligvis i skade for å dra til ekstra i ros av prominent gjest, slik festarrangører ofte gjør. Sett fra kulturlivet er det grunn til å glede seg over en kronprinsesse med kulturell kapital og lidenskap for bøker. Som til og med våger å være så lite folkelig at hun sier hun dropper krim.
I en nasjon med flust av krimdronninger bør kulturlivet være forsiktig med å lansere en slags Bok-prinsesse. Er det ikke nok at hun gjør en bra jobb for litteraturen om hun ikke skal opphøyes til noe hun verken er eller bør være? Kulturformidling er for viktig til at det bør overlates til Kongehuset, den nye sjefen for Gyldendal eller færre og større kommersielle aktører.
«Det viktigste først» er argumentasjon som ofte brukes for kutt i kultur. Kulturens forsvarere argumenterer gjerne med helhet, verdier og identitet. Innen kulturlivet kan det argumenteres for at det er viktigst å skape kultur. Om det skjer på bekostning av formidling, er vi ikke engang like langt, men kortere. Om du spør betydelige norske kunstnere i dag om deres vei til feltet, står det som regel en dyktig formilder viktig plassert, tidlig på veien.
