Kulturminister Thorhild Widveys møter med filmbransjen siden hun entret statsrådsposten, viser bratt læringskurve. Stortingsmeldingen «En framtidsrettet filmpolitikk» som ble presentert fredag er eksempel på det.
Det gjenstår å se hvor mye som legges i tiltakene. Som beskrivelse av bransjen og dens utfordringer i en tid med store strukturelle endringer, virker meldingen solid, med perspektiv på film som kultur, næring, underholdning og kunst.
Meldingen skisserer løsning på to prekære kriser: Formidling og incentivordning. Departementet foreslår at staten overtar ansvaret for filmformidling. Støtte til festivaler, cinematek og tiltak for barn- og unge havner på statsbudsjettet, i stedet for å være prisgitt synkende avgiftsfond. Statsbudsjettet vil vise om Kosmorama, cinematek, kulturell skolesekk og andre midtnorske formidlere kan puste lettet ut.
Frykt for at filmversjoner av Jo Nesbøs bøker skal bli lagt til Sverige er muligens medvirkende til at det omsider kommer forslag til norsk incentivordning for filmproduksjon. Det vil si at utenlandske og norske produksjoner kan få fradrag for anslagsvis 20 prosent av utgifter til filmproduksjon. Administrasjon av ordningen foreslås lagt til Bergen.
Mer desentralisert produksjonsstøtte foreslås ved at regionale filmsenter og filmfond styrkes, slik at en mindre del av midlene fordeles sentralt.
Det kan innvendes at mye av det som er nytt i meldingen har vært bestilt lenge. Som lesestoff og tilrådning er «En framtidsrettet filmpolitikk» bedre som her-og-nå-beskrivelse enn som framtidsvisjon. På kort sikt er det kanskje det som trengs mest. Så får vi se om fine ord får følge av penger, ambisjoner og visjoner etter hvert.