Tegning: Karl Gundersen

1. Klimabløffen. Vindkraft seiler ofte under falskt flagg. Den reelle klimagevinsten er tvilsom.

Kraftproduksjon er en kvotepliktig næring innenfor EUs CO2-kvotesystem. Dersom en kilowattime vindkraft fortrenger en kilowattime kull, betyr det bare at utslippene et annet sted i EU trolig vil øke.

I Europa og verden for øvrig blir solenergi stadig viktigere. Mange av tilhengerne av vindkraft har vikarierende motiver. Under dekke av at dette er et viktig klimatiltak, kjøres rene industriprosjekter fram.

Takket være vannkraften er Norge er allerede suverent best i klassen når det gjelder fornybar energi. Trolig når vi uansett EU-kravet om 67,5 prosent fornybar andel av totalt energiforbruk om få år.

2. Nok strøm fra før. Norge har i dag mer enn nok elektrisk kraft til eget bruk. Selv om vi utveksler strøm med utlandet hele tiden, noe som har gitt billigere strøm og har spart mye natur, har vi hvert år en betydelig nettoeksport. I 2014 var den ifølge SSB på hele 15,6 terawatt-timer, eller godt over ti prosent av den samlede produksjonen. Kraftoverskuddet var dermed ti ganger større enn forventet leveranse av vindkraft fra Fosen.

I en situasjon med stadig mer nedbør, redusert forbruk og bedre linjer for utveksling av kraft mellom landene er det usannsynlig med strømmangel. Tvert om, prognosene peker på økt overskudd, noe som også senker kraftprisen.

3. Naturrasering.Ingen benekter at vindkraft gir betydelige naturinngrep. Når et stort antall opptil 150 meter høye master skal reises, og to hundre kilometer vei skal bygges langt inne i inngrepsfrie fjellområder, får det konsekvenser for friluftsliv, fugle- og dyreliv. Fra før er det vindturbiner på Smøla og Hitra, i Bjugn, Roan og Vikna. Store deler av kystnaturen ville blitt beslaglagt.

Les kommentar til Statkrafts beslutning om å bygge ut

4. Ikke lønnsomt.Vindkraft er langt fra samfunnsøkonomisk lønnsomt. Politikerne har likevel ønsket å stimulere til utbygging. Men pengene og virkemidlene kunne vært brukt til andre, mer samfunnsnyttige tiltak eller til mer effektiv økning av fornybar energi. I tillegg er verdien av ødelagt natur ikke tatt med i regnestykket.

Les mer: Skattelette til vindkraft

5. Sørsamiske interesser er blitt neglisjert på Fosen. Reindriften er en svært sårbar næring som blir utsatt for mange angrep fra storsamfunnet. Vindturbiner og veier på Storheia ville ha ødelagt en tredjedel av beiteområdene. Statkrafts avgjørelse kan ha avgjørende, negativ betydning for næringens fremtid.

6. Dårlig effektivitet. Vindturbinene har kort levetid (25 år) sammenlignet med vannkraftverk (70 år), og vedlikeholdet er dyrt og krevende. De kan heller ikke produsere når det er for lite eller for mye vind. På kalde vinterdager er det ofte vindstille. I praksis er det heller ikke like enkelt å lagre energien når det blåser mye. Flere andre kilder til å øke tilgangen på fornybar energi gir mer effekt per krone.

Er et så kostbart prosjekt virkelig liv laga når vi vet at klimagevinsten er svært tvilsom, at kilowattimene ikke trengs i Norge, at annen fornybar energiproduksjon er mer effektiv, at det ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt og ikke engang profitabelt for kraftbransjen?

I tillegg kommer den kanskje viktigste innvendingen: Vindturbinene, veiene og kraftlinjene ville ha forårsaket store naturødeleggelser og kunne blitt et banesår for reindriftsnæringen.

Dersom vindkraft i stor skala er ønskelig til tross for innvendingene, må det være selve utbyggingen og ringvirkningene som er viktigst. Da står vi snart bare igjen med naturødeleggelse som forretningsidé. Næringsliv og kommuner i Trøndelag burde holde seg med bedre ideer.

Les andre kommentarer av Stein Arne Sæther