Sammensetningen i det sterke, opprinnelige fellesskapet bestemmer graden av inkludering og integrering av nye gruppe- og samfunnsmedlemmer.
I møte med fremmede oppstår det lett en «vi»- og «dem»-tankegang. I noen tilfeller er den drevet av kunnskapsmangel, kulturelle forskjeller og fremmedfrykt. Storsamfunnets «tap», gjerne i form av kroner og øre, har også vist seg å være en viktig årsak til noens resistente tilnærming til nye samfunnsmedlemmer. For andre danner mennesker fra «problematiske» deler av verden et «usivilisert» sikkerhetsproblem. Mange flyktninger blir da ansett som udetonerte utgaver av sine forfalne, ofte krigsherjede hjemland, og dermed en fare det er verdt å beskytte seg mot.
Det nye fellesskapet må romme alle. Da er det viktig å behandle alle former for frykt forbundet med fellesskapets medlemmer. Hyppige og ærlige dialoger, med fokus på utfordringsområdene bør være prioritert til alle tider. Dette gjelder på både offentlig og privat nivå. Terskelen for en samtale bør ikke være høyere mellom etniske nordmenn og innvandrere enn den er nordmenn seg imellom. På dette punktet har vi et kollektivt dugnadsansvar! Vi må tørre å ta kontakt og drøfte utfordringene, både med hensyn til det etablerte storsamfunnet og minoritetene. Det er på tide å få den tause majoriteten i tale.
De siste tiårene har overbevisningen om at innvandrere er en samfunnsbelastning florert. Mennesker fra ikke-europeiske land blir ansett som mindre begavet og en byrde for fellesskapet. Det er en ytterst giftig og splittende tankegang, som vi så snart som overhodet mulig må bevege oss bort ifra.
Nye mønster danner seg. Det mangfoldige Norge tar form. Hvordan storsamfunnet ivaretar og former mangfoldet vil prege nasjonens fremtid. Det krever stor kunnskap og visdom å forstå den stadig mer sammensatte nasjonen vi blir. Norge vil være avhengig av en bærekraftig utvikling av, og samarbeid mellom, landets minoriteter og majoritet. Vi er nødt til å tillate «nye landsmenn» en følelse av tilhørighet og gjensidig avhengighet. Grunnleggende aksept og respekt for hverandres egenart og forskjeller er et minimum og et klart kriterium for å lykkes med dette arbeidet.
Innvandrere er ressurser. Morgendagens Norge har blant annet stort behov for arbeidskraft, da er det viktig å nyttiggjøre ressursen denne gruppen representerer, både med tanke på samfunnets og individenes beste. Det er mange positive aspekter ved innvandring, samtidig finnes det også mange utfordringer. Det er viktig å anerkjenne denne sannheten og samarbeide om løsningene. Overraskende mye lar seg behandle med en positiv holdningsendring og velvilje.
Mange har fått øynene opp for graden av integrering mange innvandrere viser. Det oppriktige ønsket om å være en del av, og en positiv bidragsyter til, det norske samfunnet kommer stadig mer til uttrykk. Spesielt unge innvandrere som kanskje er født og oppvokst i landet, ønsker å definere seg som nordmenn og en del av det norske. Da er det viktig at resten av samfunnet tar det ønsket på alvor.
Fremtidens Norge har plass til alle nordmenn, uansett hvilken bakgrunn de har.