Discoverys oppkjøp av rettighetene av fire olympiske leker innvarsler betydelige endringer i formidlingen av sport på tv. Jeg tror vi skal være like opptatt av hva de sender som hvem som sender .

Det er mulig å se at det ligger noen intensjoner bak denne avtalen som kan endre formidlingen av sport på tv. Umiddelbart høres det mye ut når Discovery betaler 11 milliarder kroner, og prisen på rettighetene er langt utenfor rekkevidden til NRK og TV2, men i det nye europeiske mediemarkedet er dette sannsynligvis en god investering, for i fremtiden kommer dette til å handle like mye om mobil og nett som tv.

Derfor handler dette også om å skape nye plattformer og skape merverdi av OL-produktet. For ingen ting trekker tv-seere som de store sportsarrangementene, og det finnes knapt et bedre samtaleemne enn OL – når OL pågår. Slik fanger rettighetshaveren oppmerksomheten til et bredt lag av folket. Inntektspotensialet er enormt.

I denne avtalen ligger en strategisk tenkning som skal bygge IOC som medieaktør. I desember vedtok IOC å starte sin egen tv-kanal (Olympic Channel) som skal profilere OL og olympiske verdier året rundt. Derfor er denne avtalen en byttehandel der Discovery får eksklusive rettigheter mens IOC får starthjelp til å etablere sin egen sendeplattform – pluss 11 milliarder i rene penger.

Den samme tankegangen gjelder hos Fifa og Uefa som bygger sine egne plattformer, og der har vi allerede en del erfaring om hva som skjer når eieren av arrangementet får kontroll på hvilke bilder som sendes ut i verden. De redigerer nennsomt vekk det som er skadelig for produktet.

Når det en sjelden gang løper en naken person, så såkalt streaker, på fotballbanen blir ikke det vist på tv, selv om det er det eneste, og slik sett det viktigste som skjer på arenaen der og da. Som tv-seere får vi heller ikke formidlet at et fullsatt stadion i São Paulo hyler ukvemsord mot Fifa-president Sepp Blatter. Og omstridte dommeravgjørelser underfokusertes bevisst i de offisielle tv-bildene.

I alle medieavtaler oppstår det en felles interesse mellom aktørene om å skape størst mulig verdi ut av produktet. Det tette samarbeidet mellom IOC og Discovery tar dette et steg videre og Discovery kan bli IOCs redskap til å overta all formidling av sitt eget produkt. De samme tanker rår i fotballens sirkler. Hvorfor dele inntekten med andre, når man kan ta hele gevinsten selv?

Norges Fotballforbund har for lengst opprettet sitt eget mediesenter der de produserer og formidler landskamper slik at de tar seg best mulig ut på tv-skjermen i din stue. De serverer oss et glanset bilde av virkeligheten. Strengt tatt er det vel bare behovet for å ha en bred distribusjonskanal som hindrer IOC og Fifa å ta full kontroll på tv-produktet.

Men de som kjøper rettighetene er sjelden interessert i å drive kritisk journalistikk på varen de har kjøpt.

Les flere kommentarer fra Kjetil Kroksæter her