Tidligere denne uken presenterte Adresseavisen en oversikt som viser utviklingen i arbeidsplasser i den trønderske delen av olje- og gassindustrien. Tallene viser at fra september i fjor til juni i år, har flere mellomstore bedrifter i oljenæringen faktisk økt bemanningen. Flere av de store bedriftene har redusert, slike som Statoil, Reinertsen, Aker Solutions og Aibel.
Se flere kommentarer fra Gunnar Okstad her
De store bedriftene utgjør samlet så mye at tallene viser en netto nedgang i antall oljerelaterte arbeidsplasser i Nord- og Sør-Trøndelag. Det mest interessante ved tallene er likevel at det er bedrifter som på tross av kraftig oljeprisfall og nedsmelting hos de store, faktisk øker aktiviteten og bemanningen.
Bredero Shaw på Orkanger, som produserer oljerør, har økt med 84 ansatte siden september i fjor. Kongsberg Seatex har økt med 33, Sintef-datteren Marintek med 37, Marine Cybernetics med 36, alle i Trondheim. Kværner Verdal har 28 flere ansatte nå enn i september. Disse og enda flere små, halvstore og mellomstore bedrifter har økt antall ansatte.
Bildet er altså ikke helsvart. Det er faktisk langt fra helsvart. Når de store nedbemanner og skrur ned aktiviteten, får det både oppmerksomhet og ringvirkninger. Nedgangen i oljeindustrien er også langt verre på Vestlandet enn i Trøndelag. Men i slagskyggen av de største er det altså flere bedrifter som legger på seg i det som for resten av bransjen er dårlige tider.
De som har oppgang er ikke mange og store nok til at det veier opp for en samlet nedgang, men det demper konjunktursvingningen. For enkeltpersoner er de motsykliske bedriftene enda viktigere. Noen av dem som har mistet jobb og inntekt hos de store, har fått ny jobb i andre oljerelaterte bedrifter.
Årsakene til bemanningsøkning er mange. Noe handler om etterslep, slik at det ikke er samsvar mellom de store konjunkturene og de små. Andre årsaker er virksomheter med produkter og tjenester som det er etterspørsel etter uansett om det er gode eller dårlige tider, mens atter andre har kostnadsbesparende løsninger som blir ekstra attraktive i tider når det skal spares penger.
Flere av bedriftene som har lagt på seg det siste året, vil sikkert redusere noe hvis det også i fortsettelsen blir lave priser og dårlig stemning i oljeindustrien. Hvis oljeprisen fortsetter på dagens nivå, vil det komme flere nedbemanninger, også i Trøndelag. Statoil har varslet nye kutt, og flere andre bedrifter vil følge etter.
Suksess for noen og fiasko for andre i oljebransjen viser også et annet interessant poeng: Ny teknologi, nye metoder og løsninger er alltid viktig, særlig i dårlige tider. I gode tider er det ikke like maktpåliggende for oljeselskapene å kutte kostnader. Hvis en metode og et produkt fungerer greit, er det ingen grunn til å bytte det ut, særlig ikke når skattesystemet i den norske delen av oljesektoren gjør at det uansett er staten som «betaler» de fleste utgiftene.
Petroleumsbeskatningen gir ikke oljeselskapene insentiver til å kutte kostnader i gode tider, når 78 kroner av hver hundrelapp i utgift kan trekkes fra på skatten. Prisfallet har endret spillereglene. Nå er kostnadsjakt viktig uansett. Men hvis det er én ting oljebransjen bør huske fra bølgedalen vi nå er i, er det at den forvalter en stor del av samfunnets ressurser og at kostnadsjakt aldri er feil.
Pengebruken i oljebransjen er blitt sammenlignet med klisjeen om fulle sjøfolk, men bildet er urettferdig – for sjøfolkene. Det er derimot ikke feil å løfte frem dem som gjør det godt i dårlige tider. Det er virksomheter som gjør noe riktig og som har løsninger, varer og tjenester som etterspørres.
Lysglimtene i en dyster bransje viser også at oljebransjen er alt annet enn en dinosaur som ikke forstår at den egentlig er død. Oljebransjen er i en bølgedal nå, men den er sprell levende, skal leve lenge, og er heldigvis i sterk utvikling.
Dårlige tider for noen, er bonanza for andre.