Lars Rambergs Berlinmur-installasjon skaper allerede debatt, flere måneder før verket er satt opp foran Trondheim Kunstmuseums avdeling Gråmølna. Kjetil Utne, politisk rådgiver for Sør-Trøndelag Høyre og medlem av Trondheim bystyres kulturkomité, er en av dem som har engasjert seg i saken.

– Skryter av DDR-regime

Utnes utsagn om kunstneren var først del av et innlegg på Facebook, datert 19. juni. Her hevder også Utne at Lars Ramberg bruker sin kunstneriske frihet til å skryte av det kommunistiske DDR-regimet. Flere personer fra Trondheims kulturliv har engasjert seg i utspillet, som førte til innlegg om både kunstverkets symbolfunksjon og hvorvidt kunsten skal ha full frihet.

– Kunstneren er politisk forvirret, og refererer til Berlinmuren som et forsvar mot imperialisme, fastholder Utne. Han ytrer seg til Adresseavisen med forbehold om at intervjuer med kunstneren har blitt korrekt gjengitt.

– Muren var i sin tid et forsøk på å stenge folk inne, og gjennom dette forsvare Sovjet-regimets imperialisme. Rivingen av muren ble startet av folket. Kunstneren sier ingenting om hva muren virkelig sto for, for vanlige folk, mener han.

– Må få mene hva han vil

Utne sier for øvrig at Facebook-innlegget ikke var ment som en protest mot Rambergs kunstverk.

– Det er uproblematisk at en del av Berlinmuren settes opp her, men det er viktig å skape debatt og få fram ulike sider av dette, sier han.

Daniel Johansen, kulturhistorisk leder for Sverresborg Folkemuseum, var en av dem som kommenterte Utnes innlegg med innspill om kunstnerisk frihet og kvalitet.

– Kunst er ikke nødvendigvis god, selv om den er laget i frihet. Kunst bør likevel være fri, dette er to diskusjoner som må holdes fra hverandre, poengterer han.

– Skal kunst fungere som korrigerende redskap og samfunnskommentar, er frihet en forutsetning. Kunsten må kunne stille alle slags spørsmål, selv om de ikke passer inn i vår demokratiske forståelse, og kunstneren må få mene hva han vil.

– Som å stille ut Auschwitz

Kunstner Markus Lantto kaller Rambergs bruk av Berlinmuren for "utrolig sterkt".

– Muren er et sterkt symbol og et sterkt redskap, dette er blodig alvor. Muren ble bygget for å hindre folk i å flykte, og oppe på muren sto vakter og skjøt etter dem. Det er som å stille ut en bit av Auschwitz, mener Lantto.

Han tror det vil bli flere diskusjoner om Rambergs kunstverk fremover. Lantto håper det ikke bare vil dreie seg om meninger om at verket er dyrt og dårlig.

– Alle som ser verket, får tolke det. Jeg gleder meg til å se det.

– Vil få folk til å tenke

Kjetil Utne mener hans eget innlegg har bidratt til en interessant og god debatt.

– Kunsten skal være fri. Jeg gleder meg til å se muren, og tror også den vil få folk til å tenke på andre ting enn kunstnerens egne hensikt med prosjektet, sier han.

– Muren var en del av et skrekkregime. Vi skal sette pris på vår frihet i Norge, og forsvare den, maner Utne, som også foreslår "Skammens mur" som tittel på Rambergs kunstverk.

Kjetil Utnes Facebook-innlegg om Gråmølna-prosjektet har skapt interesse. Foto: jens petter søraa
Daniel Johansen fra Sverresborg Folkemuseum innledet en prinsipiell diskusjon om kunst og frihet. Foto: VEGARD EGGEN
Kunstner Markus Lantto ser frem til å se Lars Rambergs kunstverk, og kaller det "utrolig sterkt". Foto: jens petter søraa