«56-åriga Sommar lockar nya lyssnare och fungerar som en brobyggare i en allt mer fragmentiserad värld», skriver redaksjonen på sine hjemmesider.

I sommer snakker blant annet tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt og forfatter Liza Marklund. Og, som eneste nordmann blant de 58 utvalgte stemmene, nobelprisvinner Edvard Moser.

– Grunnen til at de spurte var selvfølgelig Nobelprisen. Men jeg ville ikke lage et program der jeg forteller om elektriske prosesser i hjernen i en og halv time. Isteden tar jeg utgangspunkt i seremonien i Stockholm før jul, og prøver å reflektere over hva som har gjort at jeg havnet der. Da jeg vokste opp på ei øy i havgapet på Sunnmøre var det ikke i mine fjerneste tanker at jeg skulle havne i Stockholm for å motta Nobelprisen, sier Moser som mottok prisen sammen med kona og forskerkollegaen May-Britt Moser.

Programmet sendes søndag 5. juli, først i en forkortet utgave på NRK P2 kl. 10.05, og deretter i full versjon på Sveriges Radio kl. 13.00.

Kunnskapstørst

Moser forteller om skolegangen, om interessen for forskning og hvordan foreldrene foret ham med bøker om all verdens tema. Bøker som unge Edvard slukte rått.

– Siden jeg var barn har jeg hatt en umettelig tørst etter kunnskap. Jeg ville vite hvordan verden fungerte, og sånn er det fortsatt, sier han.

Sterkere stemme

Fjorhøsten var intens for ekteparet Moser. Nyheten om at de var tildelt Nobelprisen i medisin kom 6. oktober. De opplevde et heftig medietrykk gjennom høsten, og det hele kulminerte i prisutdeling med pomp og prakt i Stockholm 10. desember.

– Hvordan har livet vært etter prisutdelingen?

– På en måte er vi tilbake til normalen. Jeg har vært bevisst på prioritere forskning, det er det jeg kan best. Men det har nok vært til frustrasjon for mange, for jeg har valgt bort alle forespørsler om å åpne konferanser og foreningsmøter og å inspirere ansatte på skoler og i bedrifter. Sånne ting kan jeg gjøre når jeg blir 75. Men jeg merker at jeg plutselig blir lyttet til, jeg har fått en litt sterkere stemme enn jeg hadde før. Da gjelder det å bruke den på vettuge ting, sier hjerneforskeren, som naturlig nok er engasjert i forskningspolitikk.

EU-toppmøte

I mai deltok han i en gruppe med seks fremstående forskere som møtte EUs president Jean-Claude Juncker, sammen med EUs visepresident og kommisjonær for forskning. Hensikten var å utveksle ideer om hvordan man kan sikre at Europa forblir et tyngdepunkt for fremragende forskning og nyskapende ideer.

– Det var snakk om å skjære drastisk ned på budsjettet for det europeiske forskningsrådet, men etter møtet ble det bestemt at det ikke skal kuttes likevel. Det var fint å kunne bidra til det, sier Moser.

Hyller jazzlinja

I søndagens radioprogram lover han også gode ord om Trondheim, byen han og kona kom til i 1996, og som de begge har blitt svært glade i.

– Jeg forteller om Trondheim, hva jeg liker med byen og om jazzmiljøet i byen. For en by på vel 200000 innbyggere er det et ganske unikt musikktilbud, spesielt innenfor jazz, sier Moser som også har plukket mange norske musikkfavoritter innimellom praten.

Sammen med kona er han en ivrig konsertgjenger. Å oppleve levende musikk er en måte å slappe av på, sier han.

Tyske foreldre

–Faren din var orgelbygger. Var det mye musikk i hjemmet i barndommen?

– Ja, det var det. Han var veldig interessert i musikk, men han fikk ikke studere til å bli utøvende musiker. Det var trange tider etter krigen og han måtte tjene penger. Derfor tok han utdanning for å lære å bygge instrumenter, det var på en måte det nest beste, forteller Moser om faren som kom til Norge i 1953.

– Han reiste hit for å få jobb. Det var i grunn ganske originalt, det var ikke mange tyskere som flyttet til Norge på 50-tallet, sier han.

Selv føler Edvard Moser seg svært privilegert som fikk velge akkurat den yrkesveien han selv ville.

– Jeg jobber med hobbyen min. Det har vært mange tilfeldigheter på veien dit jeg er i dag, og det hadde slett ikke trengt å gå så bra, sier 53-åringen.

Hund i hus

– Hva gjør dere i sommerferien?

– Vanligvis bruker vi å reise til den andre enden av kloden, men i år blir det roligere. Vi har fått en valp i hus, en springer spaniel, og da er det umulig å gjøre så avanserte ting, forteller Moser, om den 15 uker gamle hjerteknuseren som har fått navnet Fado.

– Det er som å ha småbarn i huset igjen?

– Ja, det er vel egentlig litt slik. Så dette blir en rolig sommer for en gangs skyld, sier Moser, som denne helga er på fjelltur i Sveits, uten valp. Han skal kanskje også på Kebnekaise i løpet av sommeren.

– Det gleder jeg meg til, jeg kobler godt av når jeg er på fjellet, sier han.

Moser-familien har fått hund og legger derfor opp til en litt roligere sommer enn de vanligvis har. Her viser May-Britt Moser stolt frem den lille valpen Fado, av rasen engelsk springer spaniel. Foto: Privat