Kronprinsen kaster stjernestøv over trauste Trøndelag. Det var som å være deltaker i et bryllup da kronprinsen skred fram mot talerstolen med sin familie, tett fulgt av sikkerhetsvakter og fintfolk.

Ingen betviler heller kronprinsens evne til å begeistre. Han har vist mange ganger at han er særdeles flink med ord. En yngre og kulere versjon av Jonas Gahr Støre, men med årene er han blitt mindre pompøs. Som trekkplaster og foredragsholder er han et sikkerstikk.

Samtidig har Stiklestad i mange år satset på å utvikle en talerstol. Gjennom å invitere fagfolk og aktuelle samfunnsaktører skal Olsokdagene «bidra til debatt og stimulere til ettertanke og kritisk refleksjon». Gode eksempler på dette er tidlige års olsokprofiler som Kåre Willoch, Anne Aasheim og Thomas Hylland Eriksen. Det er dristig å tro at kronprinsen kan fylle de skoene.

Kronprinsen har tidligere fått kritikk for å være politisk. Ingen vet bedre enn han selv at han må balansere hårfint. Han tok oss med gjennom verdenshistorien, viste fram trender og adresserte utfordringer. Men han nøyer seg med å beskrive hvordan verden er, uten å si så mye om hva som er riktig og galt. Det er likevel et tydelig engasjement og en utviklingsoptimisme som skinner gjennom. Han bruker posisjonen sin til å løfte skoletapere og innvandrere. Ikke minst er engasjementet tydelig når han snakker om verdien av det multikulturelle samfunnet, og får applaus av et kritthvitt Stiklestad.

Les sak om kronprinsens tale her

Kronprinsen brukte film, forskning og litteratur for å illustrere poengene sine. Det var et særdeles elegant grep som hjalp ham med å si mye uten å mene noe. Gjennom å intervjue SSBs Lars Østby parkerte han effektivt myter og vrangforestillinger om innvandring. Etter at Norges sjefsstatistiker hadde slått fast at det går bra med norske innvandrere, de blir integrert og de kommer i jobb, så trengte heller ikke kronprinsen å si mer. Et intervju med en flinkis-innvandrer illustrerte poenget. Det var for øvrig et godt grep som mange kan lære av. Forestillinger som snikislamisering har dårlige kår når tallenes sier at kun tre prosent av Norges befolkning er muslimer.

Haakon Magnus viste seg først og fremst fram som en strålende pedagog. Hadde han undervist på universitetet ville alle studentene elsket ham. Han er fin å høre på og lett å bli glad i, overraskende morsom og uformell. Der kong Harald omtaler sin kone som dronningen, omtaler kronprinsen Norges neste dronning bare som Mette. Likevel var det ingen tvil om hvem som var kveldens virkelige konge på Stiklestad.

Det har utvilsomt gått en stor politiker tapt i kronprinsen, men er han en profil? I mitt hode er det å være en tydelig person med klare meninger. En trenger ikke være kontroversiell, men en må utfordre hvordan vi tenker. En profil er på mange måter det motsatte av å være en gallionsfigur, som kronprinsen er født til å være. Haakon Magnus går så langt han kan, uten å diskvalifisere seg som Norges neste konge.

Stiklestad vil ikke bli en veldig spennende debattarena dersom de skal holde seg med slike profiler i framtida. Men skal man lete i Europas kongehus så finner man neppe noen bedre og klokere.