Ferien er over oss, og for mange av oss, kanskje særlig for barnefamilier, så betyr det uker fylt med innhold, opplevelser og pakking ut og inn av bil og bager, og turnè til ulike fornøyelsesparker.

Når de tilmålte ukene med jobbferie er over, gjenstår det å organisere dagene for ungene, slik at de ikke reker rundt i lediggang og kjedsomhet mens vi voksne er på arbeid.

For mange blir det lite rom for hvile, også i ferien, og vi er kanskje ikke så uthvilte som vi ønsket eller burde være, når vi skal tilbake i hverdagen igjen.

Verdien av å hvile har på en måte gått ut på dato, og har blitt degradert til det å være uvirksom, lat, uproduktiv og lite visjonær. Det er noe gammelmodig over det å ta seg en hvil, og i våre travle liv er det om å gjøre å ha almanakken fylt til randen, både på vegne av oss selv og våre håpefulle små. Da er det ikke mange luker igjen til å putte inn hvile og avslapning, rett og slett tom tid.

Innen idretten har de skjønt det, og der er det lov, ja til og med anbefalt, å restituere, og å ha en hviledag. Helt siden atletene løp i det gamle Hellas har de skjønt at man må hvile for å yte bra. Man er også både innen idretten og i fra et helseaspekt opptatt av at lav hvilepuls er bra, og sunt for helsen, og gjerne er et tegn på god fysisk form og fravær av for mye stress. Utskillelsen av stresshormonet kortisol går ned om vi hviler, noe som også er viktig for en god helse.

«Il dolce far niente». Uttrykket er italiensk, og beskriver ganske enkelt gleden og verdien i å gjøre ingenting. Noen ganger har vi kanskje godt å nettopp det; å ikke gjøre noe som helst, bare slappe av og la humla suse.

Vi er veldig ulike, og noen av oss liker å ha det travelt, fylle dagene med opplevelser og utfordringer, mens andre blir stresset bare av å høre om det. Vi er også veldig ulike på hva det er som kjeder oss, og hva som fyller oss med glede og gjør oss avslappet.

Uansett hvem vi er som type tror jeg allikevel at vi alle har godt av å kjenne mer på hva det er å hvile seg, og hva vi kjenner som gir oss en fullstendig avkobling. Mental hvile er noe annet enn kroppslig hvile, og jeg tror begge deler er like viktige. Og det er nok den mentale avkoblingen vi er minst bevisste på at vi faktisk trenger for få nytt påfyll av overskudd og energi.

Det hender så altfor lett at vi tar med oss PC-en, mobilen eller setter på TV-en når vi skal sette oss å «slappe av». Det kan være greit det. Men hjernen har også godt av å koble helt av noen ganger, og få hvile fra konstante inntrykk den skal bearbeide og forholde seg til.

Man kan også gjøre oppdagelser man ikke var forberedt på om man tar sjansen på å legge inn noen hvileskjær i livet sitt. Det er fascinerende hvordan både kreativitet, fantasi og tanker får blomstre dersom hjernen få være litt for seg selv, og man kan kjenne seg mer opplagt og med mer overskudd til en travel hverdag.

Jeg ønsker meg et samfunn der det er mer rom for hvile, og at det blir en større aksept for at vi alle, både vokse og barn, trenger å hvile oss, uten at det skal fylles med innhold eller såkalt mening. Det er jo tankevekkende at vi må gå på kurs og lese selvhjelpsbøker for å kunne finne roen og lære oss å slappe av. Det er egentlig så enkelt, og det trenger ikke å koste penger. Det er rett og slett bare å slappe av litt!

Men da må vi øve på å ikke skulle være så tilgjengelig hele tiden, enten det er overfor jobben, barna, familien eller nettvennene. Vi må også være bekvemme med å være mer i vårt eget selskap, tåle stillheten, og kjenne på det at vi faktisk ikke gjør noe som helst, annet enn bare å hvile.

Det beste med dette, er at det bare er å komme i gang. Så sett deg eller legg deg ned, gjør ingenting, og hvil med beste samvittighet!