– Det er mye mørketid og gråvær i Trondheim. Byen trenger fargekontraster, sier universitetslektor Kine Angelo ved NTNU.
I bryggerekka langs Kjøpmannsgata ligger fasader i rødt, grønt og okergult på rad og rekke, ispedd grått og brunt.
– Bryggerekka er et fint eksempel på fargebruken i byen fra gammelt av, og for hva som er den typiske Trondheimspaletten. Det er ikke rart bryggerekka er et favorittmotiv for mange turister og tilreisende, sier Angelo.
Les også: Grått går på helsa løs
Hun arbeider ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, og er knyttet til lys- og fargegruppen. Sammen med arkitekt Susanne Saue ved byplankontoret har hun ledet den første store registreringen av fargebruk på husfasader i Trondheim sentrum.
– Vi har fått et detaljert arkiv over fargebruken i fasader som snart vil være offentlig tilgjengelig på nettsidene til Trondheim kommune. Arkivet inneholder opplysninger om fargekoder og annen relevant informasjon. Nå ønsker vi å arbeide videre med en veileder som inneholder tydeligere retningslinjer for fargebruken i sentrum. Fargevalg i utvendige fasader er vanskelig for de fleste, sier Angelo.
Vanlige farger i de undersøkte gatene er rødt, grønt og okergult. Registreringen har skjedd i Kjøpmannsgata, Munkegata og Kongens gate. Fargene på omkring 150 bygningsfasader er registrert.
– Trenden går mot hvitt og grått også i Trondheim. Fargene blir mer og mer borte fra bybildet. Dette har blitt særlig tydelig de siste 20 årene. Nå kommer en motreaksjon, sier Angelo.
Les også: Glade farver
Brukes av alle
Antikvar Mette Bye ved Byantikvaren har vært en viktig bidragsyter i prosjektet.
– Veilederen vi ønsker å utvikle, blir et verktøy både for oss for for private og offentlige huseiere. Vi får en rekke spørsmål om fargekoder og fargesetting fra huseiere, og har begynt å bruke data som er samlet inn i registreringsarbeidet. Det er et stort behov for rådgivning om fargevalg, sier Bye.
Byantikvaren anbefaler alle som har et eldre hus som skal males, å velge tradisjonell fargesetting. For eldre trehus med original ytterkledning anbefaler Byantikvaren linoljemaling som gir en riktig patina. I tillegg er dette en maling som puster godt, og som bidrar til at panelet bevares bedre.
– Da Stiftsgården og Munkegata ble malt opp igjen på 1980-90 tallet, skjedde det etter en plan med historiske farger utarbeidet av professor Arne E. Holm ved NTNU i samarbeid med Byantikvaren, sier Bye.
Huseierne bestemmer
I Trondheim ble opptakten til fargeregistreringen tatt for tre år siden, da NTNU kontaktet kommunen og fylkeskommunen. Senere har en arkitektstudent gått fra hus til hus for å registrere fargebruken i utvalgte gater.
- Den typiske Trondheims-paletten er i stor grad tatt vare på gjennom det kulturhistoriske bevaringsarbeidet, og Kulturminneloven. Den omfatter omtrent ti prosent av bygningsmassen i byen. Fasadefargene på det øvrige bestemmes stort sett av huseierne, sier Kine Angelo.
Den såkalte «forgråningsprosessen» har skjedd sakte men sikkert.
- Først når rekker av hus og bygninger males hvite eller grå, blir endringene tydelige. De gjenspeiler seg i malingprodusentenes statistikker. Fire av fem spann maling som selges er hvitt, brunt eller grått, sier Angelo.
- Hvem har ansvaret for fargevalgene?
- Til syvende og sist huseieren, men det er ikke alltid en huskjøper kan velge. Når boligene inngår i store prosjekter har utbyggerene ofte bestemt det meste på forhånd. Da velges gjerne «trygge» farger som man tror selger. Hvitt og gråtoner skaper sjelden reaksjoner. Også arkitektene har et ansvar, men mange har for lite kunnskap om fargevalg. Interessen er sterkt økende blant arkitektene, og fargevalg har kommet sterkere inn i undervisningen, sier Angelo.
Les også: Husfargen ingen privatsak
