Da Sps femtekandidat i Trondheim var partiets førstekandidat var han en ivrig tilhenger av parlamentarisme.

Les også: Hvilket parti i Trondheim er du mest enig i?

Både i 1997 og 2001 har han vært med å foreslå at Trondheim skulle endre styringsmodell – og var dermed den første som gjorde nettopp det. Nå har han snudd helt.

- Jeg håper velgerne i Trondheim stanser forslag om byregjering, denne gangen også.

Har lært

- Det er en stor snuoperasjon – fra veldig for, til veldig mot?

- Ja, det er en ærlig sak. Jeg har lært mer og høstet flere erfaringer. For min del har det vært en modningssak, sier Sps nestleder.

Ni grunner

Her er Ola Borten Moes grunnene han gir for at det ikke må skje

1. Forlik. Formannskapsmodellen er bygd for å skape enighet. Parlamentarisme er en konfliktmodell. Formannskapsmodellen tar utgangspunkt i at alle ønsker det beste for sin kommune og legger til rette for samarbeide for å oppnå dette.

2. Åpenhet. Formannskapsmodellen sikrer åpenhet. Både for opposisjonen og offentligheten. Rådmannen legger frem sakspapirer og begrunnede forslag som er tilgjengelige for alle. Beslutningene fattes i åpne møter som alle har tilgang til. I et parlamentarisk system er det motsatt. Både i kommunestyret og i formannskapet møtes alle og diskuterer åpent – med samme tilgang på informasjon om hva som skal til for å løse aktuelle spørsmål. Dette ble til fulle demonstrert i vår da Siviombudsmannen slo fast at det var ulovlig å holde de faglige innstillingene til byrådet unna offentligheten. Ap, Frp og Høyre svare med å endre loven uten høringsmulighet i Stortinget. Å styre norske kommuner med utgangspunkt i samarbeide og åpenhet er alltid rett. Det motsatte er å gå feil vei!

3. På tvers av partigrenser Lokalt er man ofte enige om mye, og politikerne trekker i lag på tvers av partigrensene. Med en sentrum-venstrekoalisjon lokalt og høyrestyre i Norge, er det viktig at Høyre og Frps representanter deltar i viktige diskusjoner lokalt, for å kunne snakke med sine partifeller i Oslo om viktige Trondheims-saker.

Les også: Dette mener Trondheims politikere om parlamentarisme

4. Ansvarsplassering. Å tydelig plassere ansvaret blir brukt som en viktig begrunnelse for parlamentarisme. Det er et svakt argument: De fleste vet at Rita Ottervik styrer i Trondheim og at en Ap-ledet koalisjon styrer byen. Det er heller ikke slik at byråder som har gjort noe galt får sparken. Så lenge de som styrer har flertall, berger også byrådet posisjonen.

5. Kontroll. Jeg er ikke i tvil om at bystyrets kontroll med byrådet vil øke på. Men trenger vi mer kontroll, i stedet for å utvikle og drive ting fremover?

6. Økte kostnader Først skal posisjonspolitikerne gjøre mer av den jobben rådmannen gjør nå, så skal opposisjonen gjøres i stand til å gjør det samme. Dette vil føre til betydelige økte merkostnader som kunne vært brukt på viktigere ting.

7. Maktkonsentrasjon. Makten samles på få hender, og langt færre politikere gjør noe fornuftig. I stedet blir store deler av de folkevalgte sandpåstrøingsorgan for beslutninger som allerede er fattet. Mens resten av bystyret får i oppgave å være mot - fordi det ligger i rollen.

Les også: Eldreomsorgen i Trondheim - 24 timer på hjemmet

8.Ombudsrollen svekkes  Lokale politikere har en ombudsrolle. Det er mye vanskeligere å ivareta denne rollen når alt initiativ ligger i byrådet. Forpliktelsene enkeltpolitikeren har blir vanskeligere å gjennomføre.

9. Ikke på valg I et byråd kan folk hentes eksternt. Dermed kan vi være i en situasjon der folk som ikke har stilt til valg, styrer byen vår.  Bergen har nå en byrådsleder som ikke sitter i bystyret. Jeg tror det er vil være svært usikkert om et systemskifte vil gjøre det lettere å rekruttere administrativ toppledelse.

- Du har jo selv sittet i regjering. Hvorfor er du mot parlamentarisme lokalt?

- Det er størrelsen. Norge er tross alt et land og parlamentarismen har fungert utmerket i Norge siden 1884.

Les Ola Borten Moes kronikk i Adresseavisen fredag.