Asyl- og innvandringspolitikken skaper ikke fine sprekker i den tynne glasuren vi kaller sivilisasjon. Den skjærer stadig bredere revner gjennom Europa, og vi må velge side. Frykten for de fattige og forfulgte driver nazister ut i gatene og antenner branner i tyske byer, reiser en ny skammens mur mellom Ungarn og Serbia, lokker fram det hesligste i Fremskrittspartiet og får kronikkredaktøren i Jyllands-Posten til å la alle hemninger fare.

Sist lørdag lot Danmarks største avis en kjent historiker, dr.philos. Bent Jensen, larme med stormklokkene. «De gamle europeiske nasjoner er i ferd med å begå kollektivt selvmord, vi er vitner til en hel sivilisasjons frivillige kapitulasjon», skrev professoren. Europeiske krigsskip brukes til å «eskortere de ulovlige innvandrerne sikkert til nærmeste havn, hvor de forsynes med mat, drikke, losji og asylformular til behagelig utfylling», skrev han også. Legg merke til ordet «behagelig», og ha det i mente neste gang du ser bilder av flyktningene som vakler i land på Lampedusa.

Ifølge Kjetil Rolness var det hos denne dansken at Peder «Fjordman» Jensen søkte asyl mens rettssaken mot hans største fan, Anders Behring Breivik, pågikk. Det må ha vært et harmonisk samboerskap.

Dagen før den danske Jensen varslet om vår sivilisasjons umiddelbare sammenbrudd, noe den norske Jensen har hevdet lenge, var den samme prestisjetunge plassen i Jyllands-Posten opptatt av en annen dr.philos., Helmuth Nyborg. Hans budskap var at på grunn av afrikanernes genetisk betingede lave intelligens, vil den store innvandringen føre til at den danske gjennomsnitts-IQ «vil nærme seg 92 omkring år 2085 – på et tidspunkt, hvor etniske dansker må forventes å komme i mindretall».

Det er også meningsløst å forsøke å hjelpe afrikanere, afghanere og syrere der de er, mener Nyborg, da «moderne finsk forskning viser at forsøk på å innføre demokrati i land med lav IQ er dømt til å mislykkes».

Nyborg, dømt for forskningsfusk så sent som i 2013, har tidligere «dokumentert» at kvinner har rundt 25 prosent lavere IQ enn menn, noe som ikke levner Norge mye håp, vi som lar kvinnfolk styre landet uten omtanke for hva det gjør med demokrati og sivilisasjonsnivå.

Dette er nivået på debatten i Danmarks største avis, et vettskremt organ som for et par uker siden på lederplass i fullt alvor advarte mot borgerkrig i Sverige på grunn av den lite danske innvandringspolitikken de fører der. I skarp kontrast til svenskene har Folketinget nylig vedtatt regler som skal gjøre det vanskeligere å søke asyl i Danmark, og verre å leve som flyktning i det selvfornøyde, lille landet.

Revnen går gjennom Øresund.

Tirsdag kjørte jeg gjennom Nord-Tyskland. Alle de lokale radiostasjonene var fulle av bekymring over de nattlige angrepene på asylmottak. Ingen problematiserte at det samme dag var blitt kjent at Tyskland legger hele Dublin-forordningen til side, og lar alle syriske flyktninger søke asyl, selv om de skulle være registrert i et annet europeisk land. Tyske soldater jager ikke båtene tilbake, de bygger asylmottak i parkene. Det var som om de flate landskapene i Brandenburg, Mecklenburg og Schleswig antok en humanistisk form. Vakre Tyskland.

Ved siden av meg i forsetet lå dagens utgave av Bild-Zeitung, en avis som normalt ikke tas med når Europas liberale organ nevnes. Oppslaget lød: «Hjelp flyktningene!». Inne i avisen var to sider satt av til praktiske forslag: Hjelp med jobb, hjelp med penger, hjelp med bolig, meld deg som frivillig. Ingen advarsler om lavere IQ, ingen frykt for horder av behagelig anlagte syrere. Revnen går også mellom avishusene i København og Berlin.

Tysklands ledere tar nå et forsinket, men kraftig oppgjør med de stadig mer voldelige høyrekreftene i sitt eget land, samtidig som de krever en rettferdig fordeling av flyktningene blant EUs medlemsland. Selv er landet beredt på å ta imot 800000 asylsøkere i år. Angela Merkel møter kalde skuldre både i London, København, Helsinki og andre velstående hovedsteder. Revnen går på kryss og tvers i EU, og ble bare bredere av kommisjonens forsøk på få til en felles politikk, med kvoter for hvert land.

Et antall asylsøkere tilsvarende Tysklands, vil for Norges del utgjøre 50000, bare i år. Nok en Jensen, Siv denne gang, oppfordrer norske kommuner til å gjøre seg vanskelige, og ikke engang ta imot de 8000 syrerne – over tre år – som stortingsflertallet kompromisset seg fram til. Knut Arild Hareide snakker høyt og morskt om umenneskelig politikk, men uten ham hadde Siv Jensen sittet i den borterste opposisjonskroken på Stortinget og snakket til veggen.

I stedet nekter ikke regjeringspartiet seg noe som helst: Mens mannskap på norske skip henter levende og døde opp av Middelhavet, snakker parlamentarisk leder Per Sandberg om flomfaren. Det er de overlevende han sikter til.

Carl I. Hagen, partiets førstekandidat i Oslo, vil bryte internasjonale konvensjoner og la kanonbåter drive flyktningene tilbake til strendene. Tre styggere enøyde troll har de ikke engang på Hedalsskogen.

Hvilken side av revnen står Norge på? I respekt for det beste i den europeiske sivilisasjon bør vi ignorere de gale dansker og i stedet følge Sverige og Tyskland, i det minste på ett punkt: Regjeringen bør instruere utlendingsmyndighetene om ikke å sende syriske flyktninger til Italia, Hellas eller andre førsteland, hvis de først har klart å komme seg til Norge. Det kan føre til at flere enn de avtalte 8000 kommer, men som Frankrikes president, François Hollande, sa mandag, etter et krisemøte med Angela Merkel: «Det finnes eksepsjonelle øyeblikk i Europas historie. Dette er et slikt øyeblikk.»

I slike øyeblikk gjelder det å være på den riktige siden av revnen.