Adressa hyller byens forandring med å invitere leserne til å dele hva de elsker med Trondheim, og vi følger opp. Jeg også! Jeg elsker Trondheim når jeg kan gå fra Sting-konsert i Borggården og direkte til The Veil of the Temple natta igjennom i Nidarosdomen. Jeg elsker Trondheim når jeg sitter i gresset på Marinen under Pstereo og smiler sammen med alle andre som får servert musikkopplevelser fra flere scener.
Jeg elsker Trondheim når vi får Nobelpriser, når Trondheim stadfester sin rolle som teknologihovedstad og når NTNU klatrer oppover på internasjonale rangeringslister. Jeg elsker Trondheim når jeg får være tett på entreprenørkonkurransene under grundernes oscarfeiring Innovator og når jeg går rundt i kreativiteten og skaperkraften under Trondheim Maker Faire.
Venner som har kommet tilbake til Trondheim etter ei stund borte merker at byen er endret, og sier at vi har blitt mer urbane, mer internasjonale samtidig som det skjer mer hos oss. Ikke minst kommenteres det at byen har fått så mange betydningsfulle og opplevelsesrike festivaler. For har ikke Trondheim de siste årene fått mer puls, byr på flere opplevelser, blitt mer variert, mer innovativ og fått en større skaperkraft?
Det er selvsagt ikke tilfeldigheter som har ført til endringene vi nå ser. Det er mye som har virket riktig og sammen. Byen har skapt eller tiltrukket seg ildsjeler som skaper kultur, festivaler eller utvikler noe nytt, for eksempel innen teknologi. Beslutningstakerne i Trondheim har vist vilje og mot ved å støtte opp om ildsjelene. Allianser og samarbeid på tvers av politiske skillelinjer, så vel som mellom privat og offentlig sektor er skapt.
Møteplassene har blitt mange og gode, og dialogen og tilliten mellom beslutningstakerne er styrket. Fra å høre klagesang om vår dårlige samhandling for noen år siden, har beslutningsveiene blitt kortere og strategiene som legges mer samstemte. Har ikke byen da alle muligheter til å fortsette den positive utviklingen?
Adressas kommentator Ole Jacob Hoel foreslår sist uke å gjøre som Edingburgh’s Festival Fringe. De har koordinert en rekke kulturfestivaler til en stor festival. Dette har gitt et publikum langt utover Skottland. Hoel ser for seg en lang august-festival i Trondheim. Ideen har skapt entusiasme hos mange.
Selv er jeg fasinert over historien til Austin i Texas, der en musikkfestival, en filmfestival og en teknologifestival delvis er smeltet sammen i tid til festivalen SXSW. Variasjonen i festivalenes innhold gir deltagerne ekstra opplevelser og et publikum fra hele verden. SXSW bidrar til en betydelig verdiskaping i Austin og har gjort byen til en kreativ smeltedigel av opplevelser, kreativitet og nyskaping. Trondheim kan festivaler, og vi er teknologihovedstaden der innovasjonskraften vokser. Forrige helgs vellykkede Pstereo festival ble etterfulgt av ei innovasjonsuke inkludert helgas oppfinnerfestival Maker Faire. Kan dette gi oss flere muligheter?
Det bekymrer mange at norsk økonomi har gått inn i en mer usikker periode. Vi har lest og hørt at en følge vil være at finansieringskildene til kulturlivet, festivalene og nyskapingen kan tettes til. Det skjer allerede i deler av sponsormarkedet, og det kan skje i de offentlige støtteordningene. Det vil være så trist akkurat nå, når byen har begynt å pulsere og blomstre av opplevelser, skapervilje og kraft. Snarere enn å stramme inn, bør vi styrke kreativiteten, nyskapingen og festivalene slik at de får fortsette å styrke endringsprosessen Trondheim er inne i.
Trondheim har blitt en utviklingsmotor der skaperkraften blomstrer og der vi møtes under festivaler til opplevelser og nyskaping, og Æ elske Trondheim! Vi har fortsatt mange muligheter til å la skaperkraften få blomstre med kultur- og innovasjonskrefter, som sammen gjør hverandre og byen vår livskraftig. Det er også mulighet for å stramme inn på støtteordningene. Jeg vet hva jeg ville valgt.