– Dette er Norges fineste bygning.

Det var i romjula i 2006, og Gunnarsjaa var på vei inn i pensjonisttilværelsen etter 17 år som domkirkearkitekt. Journalist Tone Mørkved hadde spurt om han var fornøyd med Nidarosdomen slik den var blitt.

Norsk identitet

I intervjuet fortalte Gunnarsjaa at han hadde følt seg privilegert som hadde fått jobbe med de durkdrevne håndverkerne i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR). 1. desember i 1989 overtok han NDR etter Torgeir Suul og ble dermed nummer seks i rekken av arkitekter som har hatt den prestisjefylte oppgaven å lede restaureringen av nasjonalhelligdommen.

– Her er det snakk om mer enn som så. Gjenreisingen ble et bilde på bygging av norsk identitet og av Norge som nasjon, forklarte Gunnarsjaa.

– Ledende samfunnslag av nasjonale strateger tenkte på hva som gjorde Norge til et eget land. Da måtte man gripe tilbake til middelalderen. Nidarosdomen ble et av de fremste bevisene på at Norge var en egen nasjon, med sin egen, selvstendige historie og med egne minnesmerker over fordums dåd, sa han.

Arkitekturhistorie

Arkitekten hadde vært ute av NDR i fem år da dagens direktør, Steinar Bjerkestrand, startet opp. Men Bjerkestrand forteller at Gunnarsjaa hadde satt tydelige spor i protokoller og i tegningsarkiv. Blant mange ting tegnet han den kongelig baldakin til kongesigningen i 1991, og han jobbet frem løsningen med galleri for Wagnerorgelet. Han la også frem forarbeider for restaureringen av Steinmeyerorgelet der han hadde laget tegninger som inspirerte den løsningen Nidarosdomen etter hvert fikk.

– Han har hele tiden bodd i byen, og har hatt kontakt med sin gamle arbeidsplass jevnlig. Han hadde omvisninger for særskilte grupper helt frem til han ble syk, og jeg har hatt god kontakt med ham som pensjonist. Samtidig forble Arne alltid opptatt av Romas historie og arkitektur, og var svært opptatt av at kunnskap om arkitekturhistorie skulle bli allemannseie. Helt til det siste har han arbeidet med bokutgivelser om dette temaet, sier Bjerkestrand.

Gunnarsjaa var en aktiv debattant i arkitekturspørsmål. Han var engasjert i restaureringen av Steinmeyerorgelet, og ikke redd for å ytre seg kritisk til disponeringer i Nidarosdomen, eller Lambda-prosjektet i Oslo for den del. Da et leserinnlegg i Adresseavisen i fjor sommer kalte den nye katolske kirken som er under oppføring for en «katolsk bunker» responderte han med et motinnlegg til forsvar for det nye kirkebygget.

«Utvendig fremtrer kirken som høyreist, med en fin absidial avslutning mot elven. Formspråket er enkelt og verdig, og konkurrerer ikke med Nidarosdomen på den andre siden av Prinsens gate», skrev Gunnarsjaa.

– Inkluderer alle

For hans store engasjement i livet ble Nidarosdomen. Der skal han også bisettes fredag 4. september klokken 12.00.

– Hvis du setter deg ned og bruker et kvarter i Domen, har den fanget deg inn. Da er det utrolig hva du får se. Kirken er nordisk, og inderlig i sitt uttrykk. Den har noe innadvendt over seg som gjør den spesiell. Jeg tror det er derfor Nidarosdomen taler til så mange: Den inkluderer alle, den har en liten krok til alle, forklarte Gunnarsjaa i intervjuet fra 2006.