Den økte tilstrømningen av folk som kommer fra Afrika og Asia til Europa, blir kalt en ny folkevandring. I 2013 søkte vel 435000 mennesker asyl i EU-land. I fjor var tallet steget til 626000. Ingen vet ennå hvor høyt tallet blir i år. Det vi vet er at mange dør i forsøket på å komme seg til det rike nord. Land etter land prøver å stanse menneskeflommen med fysiske sperrer. Når det ikke går, blir flyktningene møtt av politi med køller, skjold og tåregass.
Starter flyktningdugnad på Stiklestad
Det er ikke et nytt fenomen at store folkemasser flytter på seg. Tvert om viser historien at folkevandring er normalen, ikke unntaket. Det nye er nasjonsgrenser, piggtråd, og moderne kommunikasjon. Folkevandringstiden er betegnelsen på en omfattende folkeforflytning i Europa fra cirka 400-tallet til 800-tallet. Årsaken til bevegelsene i folkevandringstiden var klimaendringer, pest, hungersnød og omfattende politiske og militære endringer. De fleste av disse årsakene gjelder også i dag. Utsiktene til et bedre liv et annet sted driver frem forflytninger.
Tortur og båter som går under
Slik var det også da nordmenn flyttet til Nord-Amerika. Folkevandring er årsaken til at nordmenn og andre europeere har fjerne slektninger i USA. Det blir antatt at om lag 800000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika fra 1820 til cirka 1920. De tok med seg kultur, tradisjoner, ideer og tankegods fra gamlelandet og de fordrev de opprinnelige amerikanerne. Bortsett fra det med indianerne, blir gjerne innvandringen til USA fremholdt som eksempel på at folkevandring er en skapende og fornyende kraft.
Igjen på flukt i Europa
New York City er verdens økonomiske metropol. Fortsatt er byen hotspot for innovasjoner, kultur og mye annet som påvirker en hel verden. New York er en smeltedigel av folkeslag, religioner, tradisjoner, meninger, språk, kunnskap og ferdigheter. Det er ikke særlig sannsynlig at New York hadde spilt en så stor rolle i verden hvis byen kun ble befolket av hvitinger med bakgrunn i europeisk, luthersk kultur.
Folkevandring gir ikke bare positive resultater. Ofte, men ikke alltid, fører det til krig og konflikter. For dem som allerede bor der enda flere vil flytte, handler det om å beskytte sitt eget matfat, sin kultur og identitet. I dag er tilstrømmingen til Europa en trussel mot europeiske velferdsordninger. Vi som bor her har bygd opp og finansiert skoler, pensjonsordninger og sykehus. Skal andre bare komme og forsyne seg? Økonomisk selvbeskyttelse står mot behovet for å hjelpe mennesker i nød. Et dilemma som roper på den klassiske og gode middelvei, der det må bli litt av begge deler. Både hjelp og egenbeskyttelse.
Kommer flyktningene til dekket bord, uten at det koster dem noe? Mange av dem har satt livet på spill for å komme seg hit. De har lagt alt i potten. Vi, derimot, kan logge oss på hos Nav fra mac-en hjemme, og eneste risiko er å gå glipp av neste må-se tv-program.
Går det over? Borgerkrigen i Syria gjør forhåpentligvis det, etter hvert. Det er også grunn til å tro at det etter hvert blir bedre i Eritrea, Afghanistan, Irak og andre land med mange innbyggere som rømmer. Men det vil bli uro i nye land. Konflikter, kriger, kamp om ressurser, global folketallsøkning, og klimakrise vil sørge for nye folkevandringer.
Stor tilstrømming av folk til det rike, trygge og romslige nord blir normalen.