Mot land: Noen ganger treffer et bilde deg midt i magen. Bilder av barn og foreldre på flukt over Middelhavet de siste ukene har gjort det. Her holder en syrisk flyktning fast rundt en baby mens de prøver å redde seg i land etter at gummibåten de satt i punkterte 100 meter fra land utenfor Lesvos. Foto: NTB Scanpix, Reuters

Rundt 12 millioner mennesker er drevet på flukt som en følge av borgerkrigen. Åtte av dem er på flukt internt i Syria. Fire millioner har dratt til nabolandene. 250.000 har dratt videre til Europa. Når vi ser dem ankomme i små gummibåter over det FN kaller verdens dødeligste sjøvei, når vi vet at de setter seg i båtene vel vitende om at mange før dem ikke har nådd frem, så sier det noe om hva de kom fra. «No one puts their children in a boat unless the water is safer than the land» skrives det i sosiale medier.

Vi er ikke helt uten skyld i det som skjer, vi som bor så trygt her oppe. Det amerikanske senteret for klima og sikkerhet er tydelige på at klimaendringene har bidratt til å forsterke konflikten i Syria. Klimaendringene er ikke årsaken, men de har bidratt til å øke problemene.

I årene fra 2006 – 2011 opplevde store deler av Syria den verste tørken noensinne. Nesten 85 prosent av husdyrene døde og en halv million mennesker måtte flytte fra landsbygda. Vannmangelen i byene de kom til, var med på å forsterke misnøyen med Assad-regimet.

Syrias problemer er dessverre ikke over om de skulle få et fungerende styresett, og jeg håper mange vil bidra til å bygge opp landet. Tørken kan innen midten av dette århundret ha ødelagt halvparten av landets matproduksjon.

For all del: Det er ikke bare klimaendringene som har ødelagt for Syria. Det som kunne gå galt gikk galt. Et autoritært regime, grupper som er villige til å bruke vold, og rike land som over lang tid ikke har tatt ansvar for de enorme miljøødeleggelsene vi har påført kloden.

I fjor ble over 19 millioner mennesker drevet på flukt fra sine hjem som resultat av naturkatastrofer. Flere av dem henger sammen med menneskeskapte klimaendringer og miljøødeleggelser. Det er langt fler enn de som drives på flukt som følge av krig og konflikter. Hjelpeorganisasjonen Care anslår at så mange som 200 millioner mennesker vil drives på flukt rundt 2050 som en følge av klimaendringene.

I årene framover vil verdens behov for mat gå opp, mens jordas evne til å gi oss mat går ned. Klimaendringene vil ramme de store matvareproduserende områdene i verden.

Samtidig vil flere og flere bo i områder med begrensede eller hardt pressede vannressurser. Behov for mat og rent vann i en verden hvor jorda blir stadig mer utpint vil bare bidra til å forsterke konfliktene og tvinge folk til å flykte. Som når havene stiger og rismarkene i de lavere liggende delene av Asia forurenses av saltvann.

I Norge melder flyktningmottakene om at de ikke klarer å ta imot flere leker og klær fra alle som vil bidra. Det er godt å se at medmenneskeligheten fortsatt finnes. Men Norge har et større ansvar. Fordi vi er et av verdens rikeste land, og har mulighet til å hjelpe. Den rikdommen har vi tjent på å pumpe CO2 opp i atmosfæren.

Nå er det på tide at vi tar ansvaret, og at vi ønsker mennesker på flukt velkommen til vårt trygge hjørne av verden. At vi bidrar med vår enorme rikdom og ikke minst at vi tar ansvar for å redusere framtidens flyktningstrømmer gjennom å kutte miljøødeleggelsene vi så sterkt bidrar til.