Jeg innrømmer at jeg er litt forfengelig, og jo eldre jeg blir, jo mer opptatt blir jeg av helsa. Og sommeren minner meg på hvor viktig det er med et sunt kosthold.
En gang i tida var jeg tynn som en strek. På Blussuvoll ungdomsskole spiste vi flettaloff (flettis) og drakk FluxSoda fra Tromi til lunsj. Tror ikke vi tenkte så mye på BMI, fettprosent, diabetes og hjertesykdommer den gang.
Nå vet vi ganske mye mer om helsa vår enn vi gjorde for 30 år siden. Det er ikke den ting vi ikke kan få opplysninger om når det gjelder helse og sunnhet – og ikke minst sykdommer. Alt vi spiser ser ut til å utgjøre en potensiell fare.
Noe er sikkert overdrevet. Ja, noen ganger grenser det til hysteri. Men det er likevel en god del ting vi er nødt til å ta på alvor.
Ta for eksempel salt. Tradisjonelt har vi brukt mye salt i maten her i Norge for å kunne bevare maten lenger. Dette har gjort at vi har vent oss til store saltmengder.
Menneskekroppens dagsbehov for salt er fem gram, mens vi i Norge spiser ti gram. Vårt saltinntak er dobbelt så høyt som anbefalt. Det er uheldig fordi det er en sammenheng mellom saltinntak, blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Beregninger har vist at en gradvis reduksjon i saltinntaket på 10-30 prosent kan gi betydelige helsegevinster. Vi må derfor jobbe for å redusere saltinnholdet i maten vi spiser. Utfordringen er at det vil ta tid å venne folk til at mat smaker godt også med mindre salt. Sjefen i Norturas hjertesukk under et møte i helsedepartementet forleden er en påminner om akkurat det: «Vi har redusert saltinnholdet i våre produkter med 30 prosent, og siden har vi ikke vunnet en eneste smakstest».
Folk flest dør av hjertesykdommer. Eller kreft. I de fleste tilfeller er det relatert til kosthold og livsstil. Vi vet dette. Likevel er det så vanskelig. Og det blir stadig vanskeligere å velge et sunt og aktivt liv.
En av de få tingene jeg husker fra timene i heimkunnskap på Blussuvoll var den såkalte tallerkenmodellen. Den beskriver hvordan du bør legge opp hvert måltid slik at proteinkilden med for eksempel kjøtt, fisk, egg, dekker 1/3 av tallerkenen, potet/pasta/ris dekker 1/3 og den siste 1/3 utgjøres av salat eller grønnsaker. Hadde de fleste av oss fulgt dette, ville vi helt klart vært en friskere befolkning. Det ville også hatt stor miljøpåvirkning – hvis vi valgte litt mindre rødt kjøtt på tallerkenen.
Industrialiseringen av matvareproduksjonen har ført til at mer mat er tilgjengelig for flere. Det er stadig færre mennesker i verden som legger seg sultne om kvelden. Det er ikke noe alternativ å ikke ha industrialisert matproduksjon. Men som i alle andre industrier, finnes det mange utfordringer. Deriblant for høy tilsetting av salt, fett og sukker – og mange andre smakstilsetninger.
Folk har selv ansvar for sin egen helse. Vi skal aldri nekte noen å kjøpe saltstenger og sjokolade – eller store biffer til å slenge på grillen. Det vi kan gjøre, er å bidra til at kundene kan ta sunnere valg. Da vi flyttet frukt og grønnsaker fra bakerst i butikken til inngangspartiet, økte vi salget over natten med 30 prosent. Satsingen på bær hele året har ført til en eksplosjon i forbruket. For ti år siden var under åtte prosent av omsetningen i våre butikker frukt og grønnsaker. Nå har vi butikker som begynner å nærme seg 20 prosent.
Disse resultatene har inspirert oss til å tenke nytt og kreativt. Hvis vi i det hele tatt skal nå målet om at inntak av salt bør halveres – må vi ha ambisiøse mål for egen virksomhet. Vi har derfor sagt at saltinnholdet i alle våre egne varer skal være redusert med 30 prosent innen 2016.
Jeg elsker å kose meg. Det blir mer enn nok av både sukker og salt. Men vi har alle et ansvar for verdens største helseproblem – nemlig at flere og flere spiser seg syke – og spiser seg ihjel. Derfor må jeg utfordre både meg selv og hele min bransje til å bruke hodet – og hjertet. Dette dreier seg nemlig om holdninger og om å ta konsekvensen av ny kunnskap.
For det er jo helt riktig som helseminister Bent Høie så treffende sa det: «Det må jo være en utrolig dårlig forretningsidé å ta livet av kundene sine.»