La bilen stå og kjøpe mindre klær? Nei takk. Reise mindre og spise mindre kjøtt? For en latterlig idé. Det blir stadig vanskeligere å få folk til frivillig å endre hva de kjøper, hvordan de reiser og hvordan de forbruker. Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) måler jevnlig våre miljøholdninger, og utviklingen er nedslående. I alle fall dersom vi mener at vi som forbrukere har et ansvar for miljøproblemene. Og hvem andre kan vi egentlig laste?
Det mangler ikke syndebukker. Stadig flere mener at miljøproblemer først og fremst er myndighetenes ansvar. Dernest næringslivets. Minst ansvar plasserer vi på oss selv. En ganske underlig utvikling i et samfunn som blir stadig mer individualistisk. På alle livets områder er vi opptatt av å gjøre egne valg. Men når det gjelder klimasaken, skyver vi ansvaret fra oss. En farlig holdning hvis vi skal løse det som Barack Obama og Jonas Gahr Støre mener er vår tids største utfordring.
Vår vilje til å gjøre noe med forbruket, synker stadig. Få har redusert antall flyreiser og enda færre har redusert sitt kjøttforbruk. Vi vil heller ikke kjøre mindre bil. Da er enøk mer populært. Mange av oss har spart strøm for å hjelpe miljøet. Så har det også blitt enklere å bruke mindre strøm uten at det går på komforten løs. Ikke fryser vi og ikke må vi spise kald mat.
Vi setter vår lit til at teknologien kan berge oss. Stadig færre tror at den enkelte kan bidra til å løse klima- og miljøproblemene, mens stadig flere tror at ny teknologi kan løse miljøproblemene. Enkelt og behagelig. Teknologien skal hjelpe oss uten at vi skal måtte endre vår livsstil. Teknologioptimismen vinner over gammeldags forbrukeransvar.
Kanskje er det ikke så rart. Miljøpolitikken handler stort sett om elbiler, månelandinger, CO2-kvoter og elektrifisering av Utsira. Vårt forbruk er lite fremme i debatten. Vi må langt inn i Miljøpartiet De Grønnes rekker for å finne politikere som sier at du, kjære velger, må droppe en langhelg i Barcelona, dusje mindre og kaste mindre klær. Politikerne er livredde for å være miljømoralister. De samme politikerne som ikke kunne drømme om å forby kasting av mat, nøler ikke med å forby lakrispiper.
Politikerne gjør det enkelt for oss. Vi slipper å forsake noe. Derfor oppfatter heller ikke vi forbrukere at vi har et ansvar. Forskerne har funnet en sammenheng mellom teknologioptimisme og vilje til å gjøre noe med forbruket. De mener at den stadig økende teknologioptimismen gjør at vi mister viljen til å ta ansvar selv.
Teknologi kan gjøre mye, men kan det løse alt? Jordens ressurser er knappe. Hvordan vil verden se ut hvis alle reiser, forbruker og spiser like mye kjøtt som oss? Samtidig sier FNs klimapanel at menneskeskapte klimaendringer vil redusere matproduksjonen. Det er ikke alt teknologien kan hjelpe oss med. I alle fall ikke ennå.
Alt forbruk har en miljøkostnad, til og med å kjøre Tesla.