Skjønt, den er ikke mer hemmelig enn at det er en skiltet sykkelrute. Tatt i betraktning denne strekningens strategiske beliggenhet mellom sør og nord i Trondheim, er det likevel forbausende få som sykler via Sjetnemarka, Øvre Leirfoss og Leira.
I sommerhalvåret har jeg i noen år syklet til og fra jobb på strekningen som krysser Nidelven på damkronen på Øvre Leirfoss, der det er stengt for biltrafikk. Det er et idyllisk område, som inkluderer ei vakker elv, en demning og et kraftanlegg som var viktigere før enn nå. Det er et flott syn de få gangene Nidelven får lov til å fosse ned det 34 meter høye fallet, og ikke gjennom de kraftgivende turbinene.
Øst for Øvre Leirfoss går turen forbi kyr og åkre som gjør at travle jobbsyklister blir minnet om at landets tredje største by også består av små og store agrare lommer. I Trondheim brukes like stort areal til dyrket mark som til by og tettsteder.
Jeg undres over at jeg ikke møter flere på min sykkelvei. Det kan ikke være mer enn noen hundre mennesker som bruker denne strekningen som jobbvei. Fint for oss at det er få her, men, det er plass til mange flere. Kan det skyldes at mange rett og slett ikke er klar over strekningen? Tror de at køkjøringen i Bjørndalen er eneste farbare vei?
Det oppleves som at de som har ansvar for å drifte denne sykkelruten har glemt at den eksisterer. På vestsiden av Øvre Leirfoss, i bakkene opp mot Sjetnemarka, er det en sperrebom som sørger for at biler og motoriserte tohjulinger ikke kommer forbi. Men det er bare så vidt at også syklister greier å passere. Grov pukkstein, som riktignok har fått et lag småstein i løpet av sommeren, og ørderskog i fri utfoldelse gjør at det noen ganger blir vel spennende å passere på utsiden av bommen. To kvadratmeter med asfalt, eller en noe kortere bom, hadde gjort susen.
Også andre steder er det synlig at det slett ikke alltid handler om penger når forholdene legges dårlig til rett for tohjulinger som drives av muskelkraft. På Moholt, der en mye brukt gang- og sykkelvei går under Omkjøringsveien, er noe av asfalten fjernet i løpet av sommeren. Slik har det stått i minst to uker. De som startet arbeidet har kanskje tatt ferie?
Å sette igjen en åtte centimeter høy tverrgående asfaltkant og så dra på ferie, er i beste fall tankeløst.